Roger Hansens åpningstale: Dette kan være det siste ordinære årsmøtet i Fiskarlaget Nord

Statssekretær, stortingsrepresentanter, embetsverk, æresmedlemmer, delegater og øvrige gjester, velkommen til årsmøte i Fiskarlaget Nord.

Før jeg går videre på min årsmøtetale, så ønsker jeg at vi minnes våre fiskerkolleger som har gått bort, gjennom ulykker på havet og om bord i fiskebåten. Ingen nevnt, ingen glemt, heter det i mange sammenheng.

Men jeg er nødt til å nevne tidligere leder av Finnmark Fiskarlag, Norges Fiskarlag, og vårt æresmedlem Reidar Nilsen, som ilag med sin sønn Remi forliste og omkom i januar utfør Gamvik, på tur på krabbefiske.

Jeg ber om at vi reiser oss og minnes han Reidar, og våre fiskerkolleger som har forulykket, samt øvrige kjente og kjære som har gått bort, med ett minutts stillhet.

Alle tidligere forsøk har havarert: – Har stor tro på at vi skal få til omorganiseringen

Les mer

Fiskets gang

Så er vi endelig samlet igjen, uten å måtte forholde oss til spesielle restriksjoner av hensyn til smittevern. Det er godt, og det gjør at vi kan møtes med lave skuldre og med hodet der det bør være, når vi skal ta stilling til avgjørende spørsmål for både næringens og organisasjonens framtid.

Jeg tenker ikke å bruke mye tid på å redegjøre for fiskets gang. Innledningsvis i årsmeldingen er det gjort en grov analyse av de mest sentrale fiskeriene for våre medlemmer for året 2021. Jeg vil likevel trekke frem to forhold, som jeg mener det er grunn til å nevne spesielt.

Seibestanden her nord ser ut til å være i god forfatning.

Det registreres sei over store områder både langs kysten og inne i fjordene her oppe i nord.

Forholdsvis god tilgjengelighet av sei gir også en indikasjon på seibestanden.

Etter 2021 ser vi betydelig fall i torskekvotene, først inn i 2022, nå også inn i 2023. Vi må håpe at kvote- og bestandssituasjon på torsken stabiliserer seg. Men for året vi skal inn i 2023, så må vi nok påregne at kvotene på torsk faller mer enn det vi kan forvente at pris kan kompensere, det må vi forholde oss til.

Så stiller jeg spørsmål ved kvotefastsettelse for hyse. Flåten er i dag utrolig effektiv, og det er et tankekors når vi ikke når å ta våre kvoteandeler av hyse. Fiskerne er ofte gode til å se trender og utviklingstrekk i bestandene vi fisker på, noen ganger før forskerne. Overestimerer havforskerne hysebestanden?

Et komplisert verdensbilde

En fisker forholder seg til mange variabler og usikkerhetsmoment i sin hverdag, derfor ber fiskerne regelmessig om stabilitet og forutsigbarhet. I den grad dette kan tilbys.

Vi lever nå i en tid preget av ekstraordinært usikre tider. Den geopolitiske situasjon, med krig i Europa og sterke spenninger mellom stormakter angår naturligvis alle, men påvirker også fiskeren i høyeste grad. Det går en ny type prat over kjøkkenbordene rundt om.

Ett utslag av det som skjer er høye drivstoffpriser. Torskefiskeriene i nord opplever ikke de største konsekvensene, men fiskeri med små marginer og gjerne mer leting og fisketid utfordres.

Insentivene for å ta i bruk grønn teknologi har vel aldri vært større, og kanskje erfarer vi nå hva alternativene for fiskeflåten i realiteten er. Det koster å omstille og fiskeren kan ikke ta i bruk teknologi som ikke finnes, eller som ikke er tilpasset den drift den enkelt har.

Verden behøver mat, og den norske fiskeflåten kan levere fantastiske råvarer.

Offensivt markedsarbeid

Som bringer meg naturlig over i et annet forhold som påvirkes av den geopolitiske situasjon, nemlig marked. Det som skjer i mange av våre store markeder nå kan bli en utfordringer.

Det meldes om økonomisk uro og nedgangstider. Det fryktes en kald vinter i Europa. Dette urovekkende verdensbildet henger sammen med betalingsevne- og vilje i markedene hvor vi selger norsk fisk. Innføring av sanksjoner og handelsrestriksjoner påvirker vante måter å tenke handel på.

Utfordringer knyttet til marked må møtes på en offensiv måte. Det må settes av nødvendige ressurser til arbeidet og vi må opptre klokt.

Med dette som bakteppe vil jeg gå nærmere inn på det første av de to store temaene vi skal diskutere her i dag.

Kvotemelding 2.0

I dag skal vi diskutere den såkalte kvotemelding 2.0. Det er en melding i forlengelsen av den opprinnelige kvotemeldinga. Ting tar tid.

Fiskarlaget Nord har helt siden Eidessen-utvalget kom med sine tilrådninger, og i diskusjoner om nytt kvotesystem, vært en tydelig stemme på vegne av bredden og mangfoldet langs kysten. Nord har stått steilt på at kystfiskeren er tjent med at vi ivaretar grunnprinsippene dagens fiskeriforvaltning er bygget på, og vi har adressert forhold som oppfattes å utfordre disse.

Og la det være klart, vi kan ikke ta for gitt at synet på hvordan norske fiskeressurser skal fordeles og disponeres ligger fast uavhengig av hvordan vi utvikler næringen. Derfor må vi tåle å stille de vanskelige spørsmålene, selv om det noen ganger kan være ubehagelig.

Fremtidsrettet flåte under 11 meter

Selv om Nord er en stemme for å videreføre de store linjene i fiskeripolitikken, og at mangfoldet må ivaretas, er ikke laget utpreget konservativ. Nord står for utvikling i takt med tiden og rammevilkår som gjør det attraktivt å være fisker og reder.

I Nord-Norge har Fiskarlaget Nord vært alene om å mene at moderat struktur burde vært innført for de minste. Etter hvert har Nord vært like tydelig på at det viktigste er at vi faktisk lander noe framtidsrettet for også de under 11 meter, hvilke tiltak vi innfører er ikke avgjørende.

Samtidig har Nord stilt spørsmål ved tempoet i andre enden av kvotesystemet. Dette har laget måttet tåle mye pes for.

På samme måte har Nord tatt til orde for å diskutere nye løsninger knyttet til den kystnære konkurransesituasjon, der kapasitetsforskjellene i flåten har utviklet seg til å bli veldig store.

Dialog

De senere år har Nord etablert tettere dialog med også landsiden i fiskerinæringen. Dette i erkjennelse av at kunnskap og økt forståelse er en styrke og at den differensierte fiskeflåten og den spredte landindustrien er gjensidig avhengig av hverandre.

En dialog som ikke er mindre viktig, når vi snakker utvikling av næringen, er den som må fungere mellom næring og forvaltning. Dette har vi gode tradisjoner for, og den tradisjon skal vi videreføre.

Samtidig opplever jeg at det er mangel på god dialog som er den bakenforliggende årsak når vi om dagen opplever mye støy knyttet til innføring av nye rapporteringskrav for flåten under 15 meter. Dette må vi ta tak i, det er min oppfordring.

Strukturdebatt

Den diskusjon som kan komme til å overskygge mange andre i tiden som kommer, er hvordan å handtere og fordele strukturgevinst. Enorme verdier skal omfordeles. Kanskje så mye som 50 prosent av de totale nasjonale kvotene i dag er strukturkvoter, så vi må enes om fordelingsnøklene og hvordan tilbakefallet av disse strukturkvotene skal skje.

Tiden nærmer seg. Nord har bedt om ryddig prosess.

I dag tar vi stilling til konkrete forslag til prinsipielle tilnærminger fra departementet. Vi kan vel anta at næringen ikke vil være enig internt.

Det er vel ikke engang enighet om hva som har vært den opprinnelige tanken om fordeling. Jeg hører noen si fordeling relativt etter grunnkvoter mens andre sier tanken har vært at struktur skulle fordeles også på strukturkvoter.

Hva man lander på får stor fordelingsmessig konsekvens. Så inviterer departementet også til å tenke alternativer.

I et årsmøte som kan bli det siste ordinære for Fiskarlaget Nord, mener jeg det er riktig å oppsummere Nord som en tydelig stemme på vegne av bredden i fiskeflåten og den aktive fiskerens posisjon i næringen, også i framtiden. I forslagene til vedtak som årsmøtet blir presentert mener jeg dette er tonen og den røde tråden.

Organisasjonssaken

Nå skal jeg ikke stå her å gjengi begivenhetene i organisasjonssaken i Norges Fiskarlag de senere år. Det kommer vi nærmere inn på senere. Men dette kan som nevnt være det siste ordinære årsmøtet i Fiskarlaget Nord.

Jeg er veldig glad for at vi er kommet til den dagen der vi kan legge frem for årsmøtet et konkret forslag til løsning på vegne av kystfiskerne i Norges Fiskarlag. En løsning som legger til rette for å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne i nord, som har vært bestillingen.

Og merk dere at jeg sier «legger til rette for». For omorganiseringen er ingen garanti for at resultatet blir det vi vil ha, det åpner for muligheten. Med de forutsetningene vi er gitt i dag har vi ikke det.

Årsmøtet er i dag invitert til å ta stilling til om man ønsker å stille seg åpne for et konkret nytt organisasjonsalternativ. Også vil det være først i oktober, etter at våre kolleger i Nordland og Midt-Norge har fattet sine beslutninger, at vi vet om muligheten blir noe av.

Vi går ikke bare inn i et spennende møte, men også en spennende høst.

Jeg er invitert til å innlede i organisasjonssaken, sammen med generalsekretær Sverre Johansen, og vil derfor avvente å si så mye mer.

Til slutt vil jeg også i år takke både styret og administrasjon for godt samarbeid i året som har gått. Det har vært mange tunge saker og utfordrende situasjoner for både administrasjon og styret det siste året, men vi er kommet igjennom det på en god måte slik jeg ser det.

Med disse ord erklærer jeg årsmøtet i Fiskarlaget Nord 2022 for åpnet.