Politikerne er på sin side klar over at bærekraften står til stryk innen vannmiljøet, da vil jeg igjen minne om vanndirektivets retningsvalg.
Vanndirektivet artikkel 1:
«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».
Det er forvirrende når politikerne benytter ord som «akseptabelt fotavtrykk» og «kunnskapshull» og på den måten bruker usikkerheten som alibi for å dytte de uløste vann-miljøproblemene foran seg.
Forskerne gir faglige råd, men forstår politikerne alvoret i budskapet? Det virker ikke slikt. Miljøorganisasjonene liker ikke utviklingen og har forsøkt å klage, men for døve ører, hittil.
Det er ikke riktig å skade vannmiljøet til samme tid som politikerne lover å øke belastningen. Er «Føre-var-prinsippet» og «forurenser-betaler-prinsippet» kastet over relingen? Trafikklysordningen er ikke et godt nok instrument og verktøy, der den eneste miljøindikator er lakselus påslag.
Dessuten viser det seg at lakselus er en for stor utfordring. Oppdrettsnæringens miljøbelastning startet på 1970-tallet og miljøpåvirkningene har øket på over tid og der nye miljøutfordringer påplusses.
Forskerne kommer halsende etter og peker naturlig nok på flere kunnskapshull å dekke. Utfordringene er mange og gjennomgripende: lakselus, skottelus, rømninger, genetisk påvirkning, hybrider, virus, bakterier, skader ved avlusing, stress, sykdommer, medisinbruk, kjemikaliebruk, mikset avfall, dårlig dyrevelferd og forbruk av rensefisk.
Oppdrettsnæringen har lenge praktisert oppdrett av laks og den svartelistede Nord-Amerikanske regnbueørreten. Selvfølgelig rømmer både oppdrettslaks og regnbueørret. Det kan nevnes at rømt anadrom regnbueørret graver opp elvegrusen om våren og rogna som ligger der villaksen har gytt noen måneder tidligere blir ødelagt.
Norge flommer nå over av pukkellaks. Pukkelaksen er en fremmed art som opprinnelig hører hjemme i den nordlige delen av Stillehavet og som ble satt ut på Kolahalvøya på en systematisk måte på 1950-tallet. Pukkellaks, nordamerikansk regnbueørret og oppdrettslaks er et menneskeskapt miljøproblem og fremstår som en tragedie for vannmiljøet.
Vanndirektivet gjelder ikke for Russland, men har det noe hensikt å belære russerne i all den tid vanndirektivet ikke følges i Norge? Skal vi nå sette endelig strek for atlantisk-laks, sjøørret og sjørøye?
Oppdrettsnæringens påvirkning har fått de norske myndigheter til å stenge elver og vassdrag og regulering av sjøfiske, dette for at oppdrettsnæringen skal kunne fortsette sin økonomiske ferd. Oppdrettsnæringen bedyrer at de har et viktig oppdrag med å brødfø verdens befolkning, jeg foreslår at målet ikke skal oppnås ved å legge vårt eget vannmiljø i brakk. Det er ikke riktig at vårt eget vannmiljø skal betale en slik høy pris, Hva med de neste generasjoner?
Praksisen er feil og bryter vanndirektivet så det holder. Jeg heiser et rødt flagg for oppdrettsnæringen.
