Ett hovedmål for forvaltning av natur og miljø er at sjeldne eller sårbare arter og deres levesteder skal beskyttes og sikres for fremtidige generasjoner.
Dette gjelder både i vann og på land. Listen over arter og naturtyper som er i tilbakegang eller står i fare for å bli utryddet, betegnes Rødlisten.
Rødlisten er forvaltningens fremste verktøy for å ha oversikt over hvilke arter og naturtyper som har behov for ekstra hensyn.
For lite kunnskap
Rødlisten vedlikeholdes i all hovedsak av eksperter i Artsdatabanken i samarbeid med bl.a. spesialister ved forskningsinstitutter, universiteter og museer.
Alle arter av dyr og planter i Norge, inklusiv Svalbard og havområdene våre, skal i utgangspunktet vurderes for inkludering på og rangering i ulike kategorier på Rødlisten.
Kategoriene spenner fra arter der det er for lite kunnskap til å foreta sårbarhetsvurderinger, til arter som er så sjeldne at de står i akutt fare for å forsvinne fra norsk natur.
Rødlisten oppdateres hvert femte år, og den nyeste utgaven er fra november 2021. Dessverre blir det flere og flere arter på Rødlisten for hver oppdatering.
Det er mange årsaker til at arter og naturtyper havner på Rødlisten, men en hovedgrunn er påvirkning fra menneskelig aktivitet.
Arter og deres levesteder kan være truet som følge av utbygging og byutvikling, de kan være utsatt for jakt, fangst eller forurensning, de kan påvirkes av klimaendringer eller være utsatt for konkurranse fra fremmede arter. Listen over påvirkninger som bidra til arters tilbakegang er lang.
Skifter ut vanlige byttedyr
Mange arter har vanskelig for å tilpasse seg endrede livsbetingelser, og presses til å gjøre tilpasninger i form av endret diett eller endret levevis, oppholdssted eller valg av ynglehabitat.
Slike tilpasninger fra arter under press, kan skape konflikter med menneskelige aktiviteter. Dette kan skyldes at fredede rovdyr for eksempel ulv og jerv skifter ut vanlige byttedyr som rådyr eller elg med beitedyr som sau og rein, eller at fugler velger å hekke på bygg og hus i stedet for i fuglefjell på øyer og holmer, steder som er ubeleilige for huseiere.
I havet er koraller på Rødlisten fordi de er sårbare for skader forårsaket av fiskeredskaper, og for utslipp fra for eksempel petroleumsvirksomhet eller oppdrett.
Korallene gir skjul og levesteder for fisk og virvelløse dyr, og de danner et grunnlag for høyt biologisk mangfold. Koraller lever av å filtrere vannet for å få tak i små partikler av egnet størrelse og kvalitet som føde.
Rødlisting er ikke lik fredning
I havet finnes også planktoniske egg fra en rekke kommersielle fiskebestander, inkludert torsken. Det kan ikke utelukkes at disse ørsmå, næringspartiklene blir filtrert fra vannet og spist.
Ett fiskeegg som skulle blitt til en stor torsk av kommersiell verdi, blir spist av en rødlistet art. Dette er et eksempel på en naturlig økosystemprosess som hele det marine næringsnettet er bygd opp av.
Plassering i de alvorligste kategoriene på Rødlisten fører i langt de fleste tilfeller til en særskilt ivaretakelse og beskyttelse av arten og dens levesteder (habitat) mot negativ påvirkning.
Rødlisting er ikke automatisk lik fredning, og det er i mange tilfeller slik at hensynet til rødlistede arter må vike for menneskelige interesser – noe som igjen bidrar til at arter og deres levesteder settes under ytterligere press.
Vi ser årlig eksempler på krav om at rovdyr som vi frykter skal skade og drepe sau eller rein, må tas ut. Og vi ser at truede krykkjer på ulike vis nektes å hekke på bygg og boliger.
Truede krykkjer
Krykkja er fredet, og det er forbudt å fjerne eller skade reir under bygging eller med egg/unger. Derfor ser vi kreative løsninger for å hindre hekking på steder som forstyrrer oss, som pigger eller brett i vinduskarmer eller nett foran utspring som kan brukes som hekkelokalitet.
For å bøte på tap av hekkeplasser er det i Tromsø utprøvd et «krykkjehotell». Dette er etablert uten særlig tanke for om krykkja har lært seg reservasjonsregler og sjekk-inn- prosedyrer, men kan være et nyttig initiativ overfor denne rødlistede arten.
«Krykkjehotell»
Og skulle bymåsen og krykkja, som jo naturlig lever av fisk, i et øyeblikks uoppmerksomhet komme til å spise annet enn kebab og brødskalker, og gjennom dette «forgripe seg» på arter som har en kommersiell verdi, så er det duket for interessemotsetning og konflikt.
Hvordan slike konflikter bør løses, er et åpent spørsmål, men det er stor variasjon i løsninger, og fortsatt en noe ulik praksis i forvaltningen av rødlistede arter i møtet med våre egne interesser.
«Krykkjehotell» utprøves som erstatningsbolig til krykkja i Tromsø, men det er ikke bestandig enkelt å forklare en sjelden eller truet art hva som er ønsket atferd som berettiger til hjelp, og hva som medfører krav om «uttak».
