Klimaendringer, miljøgifter, marin forsøpling og petroleumsvirksomhet øker i omfang, mens fugle- og fiskebestander avtar. Norskehavet er utsatt for et stadig økende press, og WWF Verdens naturfond mener det haster med en redningsplan for å sikre livet i havet for kommende generasjoner.

Onsdag presenterte regjeringen sin oppdaterte forvaltningsplan for Norskehavet. Men planen er ikke egnet til å sikre en bærekraftig og økosystembasert forvaltning av de sårbare naturverdiene i Norskehavet, mener WWF.

– Vi har fått en forvaltningsplan som fullstendig undervurderer truslene mot Norskehavet og som nok en gang favoriserer petroleumsvirksomheten på bekostning av levende og
fornybare ressurser. Dette er skuffende, sier WWFs miljøpolitiske leder Ingrid Lomelde.

Åpner sårbare områder

WWF reagerer spesielt på at regjeringen svekker særlig verdifulle og sårbare områder (SVOområder).

I områder hvor det er funnet nye og viktige korallforekomster, som ved Sularevet
og ved Iverryggen, vil regjeringen åpne for ny olje- og gassproduksjon, i stedet for å styrke vernet mot risikofylte aktiviteter.

– Regjeringens politikk sier «olje først». De vil altså tillate økt olje- og gassutvinning i disse viktige områdene med sårbare og verdifulle korallrev, samtidig som det står i den samme forvaltningsplanen at disse områdene må beskyttes mot fiskeriaktivitet. Det henger ikke sammen. Gyteområdene for sild ved Iverryggen er også sårbare for oljepåvirkning, sier fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF.

Svekket beskyttelse av iskanten

Iskanten er det viktigste biologiske området i Arktis. I Norskehavet heter iskanten Vesterisen, og er definert som et særlig verdifullt og sårbart område som blant annet selarter som klappmyss og grønlandssel er avhengige av. Vesterisen ble utførlig beskrevet i forrige forvaltningsplan, men området ble ikke kartfestet. Nå er det kartfestet, men kun en liten del av dette viktige området er tatt med i definisjonen «særlig verdifullt og sårbart».

– Dette gir en svekket beskyttelse av iskanten, noe som er helt uakseptabelt. Det finnes ikke noe viktigere biologisk område i Arktis, og det er avgjørende at det ikke blir utsatt for petroleumsvirksomhet, sier WWFs Arktis-rådgiver Nils Harley Boisen.

Undervurderer truslene

Regjeringens forvaltningsplan slår fast at miljøtilstanden i Norskehavet er god, og at
utfordringene er de samme som i 2009 – som er siste gang det ble presentert en
forvaltningsplan for Norskehavet.

– Dette er en undervurdering av de truslene vi kjenner til. Det har for eksempel kommet mye ny kunnskap om oljefølsomhet hos fisk og potensiell påvirkning av utslipp fra
petroleumsaktivitet på fiskearter og bestander. Spesielt for akutte utslipp har det siden 2009 kommet mye ny kunnskap som viser at dette kan få mye større negative konsekvenser enn først antatt – både for enkeltarter og hele bestander, sier Lomelde.

– På tross av dette, velger altså regjeringen å framheve betydningen – og underslå de
negative konsekvensene – av petroleumsvirksomheten. Dette er bare enda et eksempel på at regjeringen ikke ser ut til å ville forholde seg til de klimaendringene som skjer, eller de miljøskadene petroleumsvirksomheten kan føre med seg, sier Lomelde.