Har du hørt om koraller og svamp? Disse livgivende, men merkelige dyrene som danner kolonier og hele samfunn nede på havbunnen? Ja, sier du? Hvorfor rapportere du da ikke den korallen og svampen som ender opp sammen med fangsten din?
Få ting under vann er så vakkert som å se utover et intakt korallrev. Strukturer som ser ut som om de er hentet rett ut fra en science fiction film. Et fargespill som får selv en regnbue til å virke blass. Overalt yrer det av liv. En tålmodig korallkreps fisker etter mat mellom grenene til en steinkorall. Under blomkålkorallen leter en ivrig uer etter dagens lunsj. Og over det store sjøtreet patruljerer en morsk brosme.
Og koraller er ikke bare vakre å se på, de er også viktige for naturen. Faktisk så viktige at havforskerne våre mener at hvert fjerde dyr i havet lever i tilknytning til koraller? Dette til tross for at korallene i verden kun utgjør 0,1 prosent av havbunnens leveområder. Korallene er nemlig gyteplass, matfat og oppvekstområde – all in one. Men de er truet. Hele 75 prosent av korallene er i dag truet på en eller annen måte av menneskelig aktivtet.
Og det er ikke sånn at korallrevene i norske farvann, de over 6.000 revene som man anslår at finnes her, er skånet for ødeleggelse. Havforskerne i Bergen mener at mellom 30 – 50 prosent av alle de korallene vi en gang hadde i norske farvann allerede er ødelagt av fiskeriaktivitet. 6.000 korallrev høres mye ut sier du? Det syns jeg også, men mest med tanke på at det kun er 19 (!) stykker av disse korallrevene som har et reelt vern i dag. 19 av 6.000 korallrev.
Havbunnen byr jo også på mer enn koraller. Ved siden av og innimellom korallene, spesielt her i våre norske farvann, finner vi svamp. Mange former for svamp. Ofte med litt morsomme navn som kan høres ut som mat for oss, men jeg ville ikke spist hverken kålrabisvamp eller brødsvamp. Men mat gir de, svampene altså. Mat til krepsdyr, pigghuder og fisk. Og oss mennesker. For i likhet med korallene, så er svampene helt avgjørende tilfluktsteder, jaktmarkeder og leveområder for en rekke dyr i dypet. Og de gjør i tillegg korallrevene våre mer robuste. Svampene står nemlig for resirkulering og mineralisering av blant annet karbon og nitrogen der nede på havbunnen.
I Norge har vi et regelverk som sier at all uønsket fangst, såkalt bifangst, av koraller og svamp skal registreres og meldes inn til Fiskeridirektoratet. Dette fra første kilo som blir fanget. Jeg undersøkte derfor tidligere i år om hvor mye korall og svamp som har endt opp i fiskeredskaper her hos oss de siste årene. Svaret jeg fikk av direktoratet overrasket stort. Ikke en eneste kilo med korall eller svamp har blitt fanget av norske fiskere siden regelendringene tredde i kraft tilbake i 2012! Ikke en! Dette finner jeg merkelig – og jeg drister meg derfor til følgende påstand:
Enten så vet ikke fiskeri-Norge om at det skal rapporteres for hver første kilo av fanget korall og svamp - eller så bryr ikke fiskeri-Norge seg om det.
Jeg velger å tro at det er det første. Altså at kunnskapen om lovverket er for dårlig. Dette ble langt på vei også bekreftet under reguleringsmøte hos Fiskeridirektoratet tidligere i denne uken, da jeg tok opp samme tema. Og jeg tror absolutt ikke at fiskerne ønsker å få koraller eller svamp i fangstene sine. Jeg tror de skyr det som pesten. Men at det forekommer, det er jeg helt sikker på. Det var for øvrig Fiskeridirektoratet også. Og derfor trengs det opplysning til de som er ute på fiskefeltet; registrer bifangsten av korall og svamp fra første kilo som blir fanget. Det står nemlig i loven.
Hva som derimot ikke står i loven er at utenlandske fiskere som fisker i norske farvann skal gjøre det samme. Får et utenlandsk fartøy korall eller svamp som bifangst er altså disse fritatt fra å rapportere om dette. Hvorfor? Ja, da spør du vanskeligere enn det jeg klarer å svare på. For jeg skjønner ikke grunnlaget for denne forskjellsbehandlingen, og vi i WWF mener at det ikke skulle vært en forskjell her. Utenlandske fartøy bruker samme type rapportering som norske fiskere når det kommer til fangst. Da tror jeg de helt sikkert klarer å gjøre det samme med bifangst av korall og svamp.
Så lenge de opplyses om det da – i likhet med sine norske kolleger – at alt skal rapporteres fra første kilo som blir fanget.
