I en kronikk i Fiskeribladet 4. november, tar Kristin Alnes fra Sjømat Norge opp spørsmålet om hvorfor det er salgslagsavgift på landinger av sjømat fra utenlandske fiskefartøy. Sjømat Norge har tidligere tatt opp saken direkte med oss i Råfisklaget og fått utførlig svar på dette.

Det er ikke omtvistet, heller ikke fra Sjømat Norge, at viltlevende marine ressurser som landes i Norge fra utenlandske fiskefartøy er omfattet av fiskesalgslagsloven. Norges Råfisklag praktiserer i hovedsak et likt regelverk for fiskefartøyene uavhengig av om de er norske eller utenlandske så lenge de er omfattet av omsetningsretten til salgslagene. Det finnes ett unntak: Norske myndigheter har i forhandlinger med EU bestemt at fiskefartøy fra EU er fritatt fra plikten til å førstehåndsomsette fangstene gjennom salgslag, når fisken sendes på transitt gjennom Norge og ikke bearbeides her.

Svein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag Foto: Norges Råfisklag

Råfisklaget likebehandler med andre ord norske og utenlandske fiskefartøy. Vi har riktignok ikke obligatorisk oppgjør gjennom laget for utenlandske fartøy, men de har et frivillig tilbud om denne tjenesten. Her har den utenlandske flåten samme vilkår som de norske fartøyene som har dispensasjon fra oppgjør gjennom laget: Fartøyene betaler den samme lagsavgiften som alle andre. Håndteringen av sluttseddelregistrering og annet dokumentasjonsarbeid er likt for fiskekjøperne uavhengig av om fartøyet er norsk eller fra et annet land.

Sjømat Norge gjør et poeng av at utenlandske fiskere ikke kan bli medlem av – eller være med på å styre Råfisklaget, som er et samvirkeforetak. Dette er bare delvis riktig. Norges Råfisklag er en regional organisasjon med geografisk avgrenset virkeområde. Vi har valgt å knytte medlemskap og deltakelse i våre styrende organer til et krav om å være bosatt i vårt virkeområde. Men ut over det har vi ingen krav til nasjonalitet e.l. for å bli medlem. Utenlandske fiskere behandles likt med norske fiskere som er bosatt utenfor Norges Råfisklag sitt virkeområde. Bostedskravet har riktignok vært bestridt også av norske fiskere som leverer mye av sin fisk i Råfisklaget sitt distrikt men som ikke kan bli medlem.

Det er for øvrig en rekke norske fiskere som også omsetter sin fisk gjennom Råfisklaget, men som ikke er medlemmer hos oss. Medlemskap er ikke en betingelse for de tjenestene som vi leverer, og man oppnår ingen fordeler med medlemskap ut over at man kan velges som representanter til lagets styrende organer.

Det kan synes som at Sjømat Norge har et ønske om at utenlandsk fiskeråstoff skal kunne omsettes til lavere lagsavgifter enn det vi har for det norske råstoffet, altså lavere omsetningskostnad for utenlandsk råstoff. For Råfisklaget har det hele veien vært avgjørende at det ikke skal være mulig å komme inn i det norske råvaremarkedet med betingelser som kan underselge de norske leveransene. Det har derfor hele veien vært en forutsetning at utenlandske fartøy skal betale de samme lagsavgiftene som det den norske flåten betaler. Med kunnskap om at de sosiale standardene og betingelsene i fiskeflåten kan variere betydelig fra land til land, mener vi dette er en selvfølge hvis man er opptatt av like konkurransevilkår. Dette bør oppta også Sjømat Norge.

Den velorganiserte råvareomsetningen gjennom salgslagene bidrar blant annet til at det er attraktivt for den utenlandske fiskeflåten å levere sine fangster i Norge. Dette er noe som bør applauderes av alle som er opptatt av verdiskapingen langs kysten.