Det er flere problem ved dette. Ett av de er at avisen eies indirekte av to av Norges rikeste personer.
Det er flere tvilsomme sider ved denne saken.
Eier Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no, Skipsrevyen, Salmonexpert og Fish Farming Expert.
1. Personlig er jeg ikke imot pressestøtte, men mener det må være strenge kriterier som gjøre at støtten virker etter hensikten.
2. I Fiskeribladet sitt tilfellet dreier det seg om at et fagpressemedium får massiv støtte i et avislandskap der flertallet av aviser ligger langs kysten og skriver om blant annet fiskeri.
3. Uheldig konkurranse er det tredje aspektet jeg vil trekke frem. Som eier og driver av fagmedier mener jeg at det er ødeleggende at et spesifikt medium får pressestøtte. Potensielt er dette farlig fordi støtten kan i praksis brukes til å utkonkurrere fagmedier som ikke er støtteberettiget.
Dette er de indirekte hovedaksjonærene i Fiskeribladet: Annette Olsen og Erik Müst. Annette Olsen er arving og konsernsjef i rederiet Fred Olsen. Gjennom et av deres selskaper, Bonheur ASA, eier de 54 % av aksjene i NHST Media Group ASA, som igjen eier 100 % av Fiskeribladet AS. Denne eieren er god for mange milliarder. Erik Müst eier 22 % av aksjene i NHST Media Group, og altså indirekte eier i Fiskeribladet. Ifølge en artikkel i Finansavisen har denne mannen de siste fem årene tjent 3 milliarder kroner, på toppen av det han hadde fra før. Dette er eiere som med dagen fortolkning og bruk av pressestøtten innrømmes nær 13 millioner kroner i året. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå annet enn at dette er riv, ruskende galt. Dersom Olsen & Müst vil holde seg med aviser som går med underskudd, må de dekke det av egen lomme. Noe annet er en hån mot hele ideen om å støtte mangfold og demokrati. Vi går inn i et valgåret i 2021. Stortingspolitikere: Det haster med å justere kartet som Medietilsynet navigerer etter. Null kroner til kapitalsterke medieeiere.
Begrunnelsen for at vi har et Medietilsyn i Norge er følgende: «Våre hovudoppgåver er å fremme demokrati og ytringsfridom gjennom å jobbe for mediemangfold og kritisk medieforståing». Er det mange som vil plassere Fiskeribladet i denne kategorien? Som sagt, det finnes mange aviser langs den langstrakte norskekysten. Felles for dem er at de skriver om det som rører seg langs kysten, enten det er fiskeri, havbruk, reiseliv, olje, verft eller skip, for å nevne noe. Jeg tviler på om det er noen i det hele tatt som abonnerer på Fiskeribladet for at mangfold og demokrati skal bli ivaretatt. Fiskeribladet er av og for de spesielt interessert. For den profesjonelle yrkesutøver. Dette er og blir et fagpresseorgan. Det er på grense til det patetiske at fiskeri- og havbruksnæringen, som er utropt til å ta over etter oljen, skal ledsages inn i fremtiden av et avisorgan på statlige krykker.
På toppen av dette er et annet pengesluk i NHST-sfæren, nemlig IntraFish, samlokalisert med Fiskeribladet. IntraFish er en nettavis som ikke er berettiget pressestøtte. Men hvem kontrollerer utgifts- og inntektsstrømmen mellom de to? Ingen.
Jeg driver med fagpresse, og har gjort det i noen år. Nå er jeg bekymret. Det er ødeleggende når en direkte konkurrent får såpass mye penger. Det største selskapet i mitt eierskap er Norsk Fiskeoppdrett AS. I fjor hadde vi en omsetning på nivå med det som Fiskeribladet nå får i årlig pengegave fra staten. De kan lene seg tilbake og få denne summen direkte inn på konto uten å løfte en finger. Vi derimot, har 10 personer i sving for å oppnå en omsetning på 13 millioner kroner. Vi jobber lange dager. Vi selger annonser og vi selger abonnement. Vi står på. Intervjuer folk og publiserer en lang rekke fagartikler hvert år. Artikler som de som jobber i oppdrettsnæringen kan nyttiggjøre seg for å tilegne seg mer kunnskap, nyttiggjøre seg andre sin erfaringsutveksling og tilegne seg ny kunnskap. Dette arbeider vi med hver dag, året igjennom. Ingen sjekk fra Staten.
Og hvordan kommer Fiskeribladet til å bruke sine nyvunne millioner? Jo til å bygge seg opp. Til å øke konkurransekraften. Til å bli større, mer dominerende og definerende. Jeg ser for meg at Fiskeribladet i sterkere grad blir en kampanjeavis for prosjekter i egen regi, og mindre opptatt av hva andre gjør – spesielt hvis det kommer fra en konkurrent.
Jeg snakker ikke for min syke mor. Jeg søker ikke pressestøtte. Har aldri mottatt pressestøtte, og har heller ingen planer om å søke. Jeg mener at pressestøtte hører til de stemmene som står uten en kapitalsterk eier. I et demokratiperspektiv er det lokalavisen for lokalsamfunnet som uten pressestøtte ville vært uten lokalavis. Det er aktører som representerer meningsmangfold uten at de har kapitalsterke eiere i ryggen. Det er slike aktører pressestøtten må rettes inn mot. Å blande fagpressemedier inn dette, slik som Fiskeribladet, er en avsporing.
