Nylig ble det kjent at straffesaken mot Ervik-rederiet Vestkapp Fiskeriselskap blir henlagt på grunn av at politiet ikke har klart å forholde seg til foreldelsesfristen på to år. Dette skjer omtrent samtidig med at Økokrim slår på stortrommen og varsler massiv kamp mot kriminalitet i fiskerinæringen. En parole uten mening, når politiet ikke evner å følge opp ord med handling.

Mange utlendinger

I april 2020 ble Ervik-selskapet anmeldt av Fiskeridirektoratet for brudd på deltagerloven. Rederiet på Stad i Nordfjord skal blant annet ha hatt for mange utlendinger om bord. Kravet er at minst 50 prosent av mannskapet skal ha bosted i en kystkommune eller nabokommunen til en kystkommune.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør IntraFish/Fiskeribladet. Foto: Lena Knutli

Kystvakten anmeldte i tillegg flere andre forhold, som utkast av død eller døende fisk og gammel stiv fisk som ble funnet i produksjonen. Saken endte imidlertid som en fislete ballong, og etterforskning punkterte lenge før den burde.

Slike saker bør kjøres helt i mål slik at alle parter får en rettskraftig avgjørelse. Nå henger derimot mistanken fortsatt over rederiet, noe de kunne unngått ved en frifinnelse. For påtalemyndigheten ville det motsatte, altså en rettskraftig dom, vært viktig i den videre kampen for å sikre deltagerlovens eksistens.

Så selv om rederiet oppfatter henleggelsen som renvasking, er faktum at Stig Ervik & Co slipper unna fordi politiet ikke har gjort jobben sin. Dessverre er det ikke første gang det skjer, til tross for at påtalemyndigheten gang på gang har erklært at de tar etterforskning av fiskerikriminalitet alvorlig.

Økokrim strammer grepet

Denne historien setter både politi og påtalemyndigheten i et svært underlig lys, ikke minst siden Økokrim den senere tid har gått så heftig ut mot næringen.

I en risikorapport i april kom det frem at spesialetterforskerne på økonomisk kriminalitet mente næringen er svært utsatt og preget av mange lovbrudd. Dette skal koste fellesskapet milliarder av kroner.

Nå var det kanskje andre ulovligheter enn bruk av utenlandsk arbeidskraft de tenkte på, men likevel fremstår påtalemyndighetens varsel som snodig når offentlig sommel og rot gir slike resultater.

Det gjør heller ikke saken noe bedre at Fiskeridirektoratet påklagde henleggelsen, uten å nå frem. Fiskeridirektoratet mener nemlig at forholdet er et så grovt lovbrudd at foreldelsesfristen er ti år. Dette var hverken politiet eller statsadvokaten enig i. Og der stoppet det hele.

Det finnes i dag ingen rettspraksis på hvor grensen for grovt brudd på deltagerloven går. Når fiskerimyndighetene vurderer slike saker som grove, er det derfor på tide å få prøvd dette i domstolene. Heller ikke det har påtalemyndighetene sett verdien av.

Vanskelig saker

Fra å bli anmeldt for et mulig lovbrudd i fiskerinæringen har alltid veien frem til en eventuell domfellelse vært snirklete og lang. Flere ganger har også sakene strandet før de har kommet til rettssystemet. Antall henleggelser er mange.

Gjentatte ganger de siste årene har ulike politimestre og statsadvokater påpekt at dette er en svakhet med systemet. Men en ting er at det er utfordrende å etterforske fiskerikriminalitet, noe annet er at politiet totalt feiler når de først setter i gang.

Signalene politiet har sendt nå er at det er fritt frem i næringen, mulige lovbrudd kommer ikke til torgs likevel. Det er ikke bra for en næring som har fått et stempel som halvkriminell og full av lovbrytere. Uten klare rettsavgjørelser vil bare ryktene fortsette å florere. Det er ingen tjent med. Ei heller Ervik Havfiske.