Hele poenget med høringsinstituttet er å få tilbakemeldinger på forslag før de settes ut i livet. Det er et viktig demokratisk prinsipp at alle får mulighet til å uttale seg, og det bidrar til kvalitetssikring av beslutninger. Det ville være svært uklokt av meg å ikke lytte til gode innspill.
Les Fiskeribladets lederartikkel her:
Jeg er en sterk tilhenger av en åpen og fri debatt, ikke at alt avgjøres i lukkede rom. Derfor opplever jeg det heller ikke som et nederlag å lufte forslag.
Fiskeribladet skriver at jeg har gått fra nederlag til nederlag i Stortinget. Har jeg det? Som ett av bevisene trekker avisa fram pliktmeldingen. Den er ikke noe nederlag for meg, men for Stortinget. For det første var det Stortinget som ba om en pliktkommisjon og for det andre er det Stortinget som ikke har klart å samles om en løsning. Sannheten er at Stortinget stort sett har vedtatt det jeg har foreslått.
Visstnok omgås jeg også feil personer. Det er i så fall en veldig stor del av sjømatnæringen som er "feil". Jeg har som fiskeriminister vært på utallige reiser kysten rundt og snakket med alt fra sjarkfiskere, tråleiere, industri, eksportører, leverandører og hva som finnes i denne næringa. Hver gang kommer jeg tilbake med noe i sekken. Innspill som jeg tar med meg i mitt politiske arbeid.
Jeg takker Fiskeribladet for omtanken, men verken trålplikter eller driftsordninger fratar meg nattesøvnen. Er det noe jeg av og til kan gruble over en sen nattetime, er det hvordan oppdrettsnæringen kan ta knekken på lusa. Men politiske prosesser lever jeg godt med.
