Fiskeribladet har onsdag 17. april et oppslag om loddetoktet og målingen av loddebestanden. Fiskebåt har tatt initiativ til å evaluere det nå avsluttede treårige gyteloddetoktet. Det forutsetter vi at også Havforskningsinstituttet er innstilt på.
Sandtorv benytter samtidig anledningen til å sende et sleivspark til andre fiskeriorganisasjoner. Han hevder at loddesaken har vært på dagsorden i Pelagisk Forening i mange år, og at foreningen har fremmet saken for Faglig utvalg for ressursforskning (FUR). Han sier videre at det er gledelig at også andre organisasjoner nå kommer på banen og hiver seg på loddedugnaden, men at det så langt har vært en lang og ensom kamp for Pelagisk Forening. Sandtorv kunne spart seg denne kommentaren. Enten uttaler han seg mot bedre vitende, eller så har han sovet i timen. Det var Fiskebåt som fremmet loddesaken i FUR, og som har arbeidet målrettet i mange år med å forbedre forvaltningen av loddebestanden i Barentshavet. Vi skal gi et kort resyme av prosessen og veien videre.
I august 2014 ble det etter initiativ fra Fiskebåt avholdt et møte mellom næringen, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i Bergen for å diskutere forvaltningsstrategiene for lodde i Barentshavet og nordøstarktisk torsk og hyse.
Foranledningen var den norsk-russiske fiskerikommisjonens planer om å evaluere høstingsreglene på kommisjonsmøtet høsten 2015, og det var ønskelig at ICES gjennomførte simuleringer av disse reglene i forkant av dette møtet. Målsettingen var at Norge og Russland skulle bli enige om hva ICES skulle simulere på kommisjonsmøtet høsten 2014.
Fra Fiskebåt sin side hadde vi flere forslag som kunne få betydning for forvaltningen av lodde. Det ble spesielt vist til at prisforholdet mellom lodde og torsk hadde endret seg i favør av lodde, og det var viktig å ta hensyn til dette ved valg av høstingsregler.
Dette forholdet var også bakgrunnen for at næringen og forvaltningen ble enige om å anbefale en høyere fiskedødelighet for nordøstarktisk torsk når gytebestanden er stor. I og med at dagens forvaltningsmodell beregner hvor mye lodde torsken spiser fra høsttoktet til lodda gyter på våren, vil en høyere fiskedødelighet for torsk, og dermed lavere torskebestand, over tid gi høyere loddekvoter.
For å øke uttaket av lodde i Barentshavet kan det være like målrettet å øke beskatningen av torsk, som å endre høstingsregelen for lodde. Vi ønsket også å se på muligheten for å fastsette en minimums loddekvote.
Det ble enighet i møtet om at ICES burde evaluere konsekvensene av å redusere sannsynligheten for at gytebestanden av lodde er minst 200.000 tonn. Gjeldende høstingsregel sier at denne sannsynligheten skal være 95 prosent, mens det var ønskelig at ICES evaluerte både 90 prosent, 85 prosent og 80 prosent sannsynlighet. I tillegg var det ønske om å evaluere konsekvensene av å modifisere gjeldende høstingsregel ved lave kvoteanbefalinger.
Under kommisjonsmøtet høsten 2014 satte Russland foten ned for endringer i forvaltningsregelen for lodde, og partene ble kun enige om å be ICES vurdere høstingsreglene for torsk og hyse. Fiskebåt var ikke tilfreds med dette, og anmodet Nærings- og fiskeridepartementet om å be ICES evaluere høstingsregelen for lodde uavhengig av om Russland ville stille seg bak henvendelsen.
Det endte med at saken ble tatt opp igjen på kommisjonsmøtet i 2015, og det ble da vedtatt å sende en forespørsel til ICES om å evaluere alle de tre bestandene. Russland godtok imidlertid kun at ICES evaluerte en lavere sannsynlighet enn 95 prosent når det gjaldt høstingsregelen for lodde.
ICES fullførte bestillingen fra Norge og Russland den 10. mars 2016, og konkluderte med at høstingsregler for lodde som la til grunn en lavere sannsynlighet enn 95 prosent ikke ville være i tråd med føre-vár prinsippet. Nærings- og fiskeridepartementet tok initiativ til at konklusjonene til ICES ble diskutert i et møte mellom næringen og forvaltningen den 4. mai 2016. Næringen var representert gjennom Norges Fiskarlag (Fiskebåt), Norges Kystfiskarlag og Sjømat Norge. Pelagisk Forening var også invitert til møtet, men valgte å ikke stille på møtet. I og med at ICES konkluderte med at de foreslåtte endringene ikke var i tråd med føre-var prinsippet, var det umulig å bli enige med Russland om endringer i høstingsregelen for lodde i Barentshavet i 2016.
Fiskebåt har lenge ønsket seg en «islandsk modell» med måling av gyteinnsiget av lodde som et supplement til høstmålingen. Selv om de første forsøkene på måling av loddeinnsiget i Barentshavet hadde feilet, tok Fiskebåt initiativ i FUR om å gjenoppta et tokt som skulle måle gyteinnsiget av lodde i 2017. FUR ble enige om å anbefale at det ble avsatt midler til et treårig tokt, som deretter skulle evalueres. Det er dette treårige toktet som nettopp er avsluttet, og som nå bør evalueres når rapporten fra toktene er klar.
Dagens høstingsregler i Barentshavet ble som nevnt vedtatt på kommisjonsmøtet i 2016, og det ble også vedtatt at de skulle evalueres i 2021. Høyst sannsynlig vil Norge og Russland benytte dagens høstingsregler også i 2022, og benytte kommisjonsmøtet i høst til å diskutere hva ICES skal simulere av alternative høstingsregler.
I den anledning har Fiskebåt tatt kontakt med myndighetene for å diskutere den norske strategien i forhold til justeringer av dagens høstingsregler. Havforskningsinstituttet har orientert oss om at de vil kalle inn næringen til et møte rett over sommeren for å diskutere høstingsreglene, på samme måte som det ble gjort i 2014. Det vil være en stor fordel om næringen og fiskerimyndighetene også denne gang blir enige om hvilke endringer i høstingsreglene som bør evalueres.
Fiskebåt vil fortsatt ha sterkt fokus på arbeidet med å forbedre høstingsreglene, og vi har invitert andre organisasjoner til et bredt samarbeid. Det er også nødvendig å spille på lag med Havforskningsinstituttet og øvrig fiskeriforvaltning. Vi kommer ingen steder dersom det vi foreslår ikke er bærekraftig. Viktigst av alt er å sikre en god toktdekning av de ulike bestandene, og pålitelige fangstprøver. Når det gjelder lodde er det også viktig å ha et øye på høstingsregelen for torsk. En sterkere beskatning av torsken kan være like viktig som høstingsregelen for lodde når det kommer til hvor mye lodde vi får fiske i Barentshavet.
