Selv om vi helst skulle sett at disse spørsmålene kunne vært løst uten å gå til slike skritt. Norges posisjon har hele tiden vært å videreføre de eksisterende avtalene, men Storbritannias krav om betaling for soneadgang gjorde det helt nødvendig for Norge å gjøre et slikt grep for å sikre oss en rettferdig andel av totalkvoten.
En økning i kvoten til 35 prosent av TAC, som ble en kvote på 298,299, tonn er helt i tråd med anbefalingene fra Pelagisk Forening, og er kompensasjon for manglende soneadgang i UK-sonen.
Med en slik økning av kvoten er det desto viktigere at den norske sonetilhørigheten – og dermed eierskapet – til makrellen, bekreftes gjennom fiske i norske farvann. Vi må også ha fokus på riktig råstoffkvalitet. Den norske næringen har arbeidet gjennom mange år for å skaffe den norske makrellen et fotfeste i de best betalende markedene i Asia, og nå kan det bli avgjørende at råstoffet som leveres har riktig kvalitet slik at vi opprettholder denne posisjonen.
Departementet vil med det aller første be Fiskeridirektoratet foreta en vurdering av tilpasninger av reguleringsopplegget for i år. Samarbeidet med Fiskeridirektoratet har vært godt i denne saken, og vi ser frem til å gå i dialog med dem slik at årets makrellfiske blir gjennomført på en god måte.
Årets fiske kan få flere utfordringer, og Pelagisk Forening håper vi kan samarbeide om å finne gode løsninger ved behov på spørsmål som eventuell økt kvotefleks, økt beredskap ved åpning av fjordlinjer, seismikk og rapportering fra årets økosystemtokt.
