Innføring av én felles tidsubegrenset fisketillatelse, til erstatning for dagens konsesjoner og årlige deltakeradganger. Selv om deltakeradgangene i praksis i dag (re) tildeles årlig, innebærer endringen at tillatelsene i større grad fremstår som evige rettigheter (som er et trekk ved formuesgoder).
Innføring av fast kvotefordelingsnøkkel og fast avsetning av kvoter til ekstrakvoteordninger. Endringen gir tilnærmede garanterte fartøykvoter, noe som sikrer aktørenes forutberegnelighet, og gir økt karakter av eksklusivitet (som er et trekk ved formuesgoder). Slik fast fordeling er et trekk ved ITQ-systemer i de land som har dette.
Ny gruppeinndeling etter faktisk lengde. Dette medfører etter det opplyste at ca. en fjerdedel av sjarkflåten får tilgang til strukturordningen. Flere aktører får dermed tilgang til den økte disposisjonsfrihet.
Markedsplass for ut- og innleie av kvoter. I dag er kvoteleie ikke tillatt, og forslaget gir her økt disposisjonsfrihet. Meldingen synes heller ikke å begrense adgangen til å leie kvoter mellom fartøy med samme eier. Det er heller ikke tematisert om langsiktige leieforhold kan avtales, og med mindre annet spesifiseres vil dette kunne muliggjøre fast utleie år etter år.
Mulighet for 15 års forlengelse av strukturkvoter. Selv om strukturkvotene ikke foreslås å bli evigvarende, vil (muligheten til) forlengelse øke disposisjonsfriheten i tid.
I forslaget til ny § 14 første ledd bokstav c), som viderefører dagens regime med erstatningstildeling av fisketillatelser uten overføring av fartøy (splitting), har Departementet valgt å bruke ordlyden «overføring av fiskeritillatelser». Dette endrer ikke at man formelt har å gjøre med oppgivelse og retildeling, men språkbruken Departementet har valgt ligger samtidig nærmere det som reelt skjer, og gir assosiasjoner til formuesgoder. Samme ordlyd benyttes i ny § 16, som legger til rette for regulering av fleksibiliteten til å dele opp kvotepakker.

Panteadgang i fisketillatelser kan gi millionbesparelser