Oppdrettsnæringen i Norge har hatt en eventyrlig vekst i løpet av de siste 20-30 årene. Produksjonsmengdene er tredoblet de siste 20 årene, til årlige eksportvolum på omtrent 1,4 millioner tonn laks. Salgsverdien har av flere grunner økt i et enda raskere tempo, og i 2021 passerte eksportverdien av laks 80 milliarder kroner for første gang.
Miljøutfordringer
Det er samtidig allment kjent at næringen står overfor store miljøutfordringer, særlig når det gjelder oppblomstringen av lakselus og påvirkningen på vill laksefisk, og ikke minst den lave dyrevelferden for både matfisk og rensefisk. I 2021 døde nær 100 millioner fisk i norske oppdrettsanlegg, og 54 millioner av dem var voksne lakseindivider.
Fiskehelserapporten for 2021 avdekker at det er få tegn til bedring når det gjelder dødelighetsraten. Lakselus og trusselen fra rømt oppdrettslaks er identifisert som de klart største truslene mot norsk villaksbestand som vi har forpliktet oss internasjonalt til å verne om, med både høyest påvirkningsgrad og høyeste risiko for ytterligere skade.
7. juli publiserte Havforskningsinstituttet en rapport som viser at over halvparten av sjøørretten har så mye lakselus at den har problemer. I mange tilfeller opplever sjøøretten over 100 lus, som resulterer i åpne sår på huden til fisken. Dødeligheten er bekreftet rødglødende i oppdrettsanleggene, hvor luseproblemet stammer fra. Regjeringen har tatt noen grep og begrenset lakseproduksjonen i deler av landet, særlig på Vestlandet. Men det må virkelig systemendring til for å redde merdene.
- Et kontrollsystem må ivareta helheten
Sjøørreten oppholder seg i fjordene og langs kysten større deler av året, og her ligger også oppdrettsanleggene som lusene kommer i hovedsak fra. Trafikklysordninga som regulerer hvor mange oppdrettslaks man kan ha i de ulike sjøområdene har i dag kun én miljøindikator, dødelighet på villaksen som lakselus fra oppdrett gir. Det bør nå være selvsagt at dødelighet på andre arter enn bare villaks må inn som indikatorer i kontrollregimet.
Kjente arter som sjøørret, reker, kreps, krabbe og hummer bør tas inn i trafikklysordningen. Vi kan ikke fortsette å forvalte sjøområdene våre som om det kun er villaks som lever i områdene. Et kontrollsystem må kunne ivareta helheten, og da må systemet inkludere alle viktige parametere, som kan gi samfunnet en bedre forståelse av hvilken belastning åpne opprettsmerder gir på våre felles fjorder og sjøområder.
Klimaendringer kan i tillegg doble lakselus og hindre oppdrettsveksten.
Utvide trafikklyssystemet
Det haster derfor å ta grep for å stanse lusedøden i fiskemerdene. At regjeringen har slått på det røde lyset for villaksen på Vestlandet holder ikke. Vi må utvide trafikklyssystemet til å omfatte flere miljøindikatorer, og skjerpe kravene til drift av eksisterende oppdrettsanlegg. Påvirkningen på sjøørret og sjørøye må inkluderes som tilleggsindikatorer til trafikklyssystemet, og en slik utvidelse av ordningen må implementeres raskt.
Vi må justere grenseverdiene som brukes i dag for å fastsette fargeleggingen av produksjonsområder slik at de harmonerer med kvalitetsnormen for villaks, som nå regnes som en rødlistet art.
Lukkede eller semi-lukkede merder
En stor utfordring med et ensidig fokus på lusepåvirkning på vill laksefisk i trafikklyssystemet, er at ønsket om færre lus per fisk i anleggene fører til økt bruk av avlusningsmetoder, og avlusing av laksen er den nest viktigste dødsårsaken blant individ som dør i merdene.
Derfor er det eneste fornuftige på kort og lang sikt, å legge om til lukkede eller semi-lukkede merder i sjø, og jo før jo bedre. Det haster om norsk villaks skal kunne ha en sjans til å overleve som art og fjernes fra rødlista.
