I april i fjor måtte avisa legge seg flat etter sine kompiskvote-påstander. I en rekke ledere og reportasjer har nå redaktørene i Fiskeribladet konstruert konspirasjons- og korrupsjonsteorier. Nå fremstiller avisa det nærmest som om jeg har gitt Arne Hjeltnes ekstrakvote på 3000 tonn torsk.
Som Fiskeribladet selv tidligere har omtalt startet denne saken ved at Findus vurderte å «flagge hjem» fiskeproduksjonen fra Kina, og ønsket å etablere seg i Gamvik kommune. Som kjent ble det ikke noe av Findus’ planer.
Alle bedriftene som driver med foredling i Lebesby og Gamvik kommune må konkurrere om de 3000 tonnene torsk
Da Findus vurderte denne etableringen tok ordføreren i Gamvik kommune kontakt for å få til et møte i departementet. Møtet ble gjennomført 3. februar 2016. Altså lenge før Finnmark fisk kom inn i bildet. Finnmark Fisk A/S var altså ikke engang etablert.
Havressursloven gir myndighetene adgang til å ta regionale hensyn i kvotefordelingen for å legge til rette for produksjon ved landanlegg i næringssvake distrikt. Vi har gjennom distriktskvoteordningen ønsket å være med og bidra med råstoff utenom hovedsesongen for å sikre arbeidsplasser, deriblant muligheten for etableringen av 40–50 arbeidsplasser i Mehamn.
Nå har vi valgt å ta med Lebesby kommune i tillegg. Alle bedriftene som driver med foredling i Lebesby og Gamvik kommune må konkurrere om de 3000 tonnene torsk, inklusiv Finnmark fisk. Ikke en aktør slik Fiskeribladet prøver å fremstille det.
Og ja, jeg kjenner godt Fiskeriforsknings evalueringsrapport fra 2007 om prøveordningen med distriktskvoter i 2006. Den sier at skal ordningen ha noen effekt, må den begrenses. De rødgrønne valgte å spre den ut over hele Nord-Norge. De lyktes ikke. Vi velger altså å begrense den til to kommuner.
Vi ønsker kort og godt å få til noe som alle ønsker, nemlig flere industriarbeidsplasser. Ordningen gjelder kun for to år, 2018 og 2019. Hvis vi lykkes med dette er det noe vi kanskje kan prøve andre steder langs kysten.
