I år spenner dette fra inndragning av trålkonsesjoner med refordeling til kystflåten, – til realisering av Nord-Norgebanen.

Maiken Johnsen, klyngeleder Cod Cluster

Sentrum vokser. Periferi eldes

Jeg var nylig i et møte sammen med en gruppe arkitekter og designere. Tema var attraktive byrom. «By» var ment i meget vid betydning. Det ble vist noen eksempler på hva blant annet lyssetting av en bygning kan gjøre med uttrykket.

Bygningen var fortsatt den samme, men lyset gjorde at vi så og oppfattet bygningen og byrommet på en annen måte. En av deltagernes kommentar var: «Jeg vil ikke bo et sted som stadig blir omtalt som et fraflyttingssted. Som ikke har en fremtid for oss og våre etterkommere. Hvordan kan vi få lyssatt oss på en annen måte, som gir håp og tru om ei levende framtid?».

I løpet av de siste 25 årene har Norges befolkning økt med ca. én million, mens Nord-Norges befolkning har økt med ca. 20 000. Om vi studerer sentrum-periferi aksen, ser vi den samme utviklinga. Sentrum vokser. Periferi eldes. Hvorfor er det blitt slik? Hvordan kan vi endre lyssettingen av Kyst-Norge og Nord-Norge?

Vi mener mulighetene i villfisknæringa er kraftig underkommunisert.

Flere helårige arbeidsplasser

En av de viktigste driverne for en kraftfull utvikling av mange kystsamfunn, er oppdrettsnæringa. Bare se til Frøya, Lovund og Stokmarknes. Ei fantastisk verdiskaping skjer i disse samfunnene. I 2008 var eksportverdien fra oppdrett lik villfisknæringa. I dag, 13 år etter, er oppdrett over dobbelt så stor målt i eksportverdi.

Cod Cluster har målsatt etablering av 1000 nye helårlige arbeidsplasser de neste fem årene; færre sesongarbeidere og flere helårige arbeidsplasser. For en god og helårlig jobb er avgjørende for levende samfunn. Vi mener mulighetene i villfisknæringa er kraftig underkommunisert.

At disse mulighetene kan løftes frem og brukes til å lyssette kysten på en ny måte. Som får fram trua blant folk flest.

Sjømatnæringa er Fastlands-Norges viktigste eksportnæring. Deler av næringa går godt. Andre deler sliter. Dette gjelder spesielt fiskeindustrien. Utfordringene er sammensatte og varierer langs kysten, men fellesfaktoren er at industrien sliter med å kunne tilby helårlig arbeid til sine medarbeidere på grunn av for ujevn tilgang på råstoff. Men råstoffet finnes.

Mer verdiskaping lokalt

Nesten 60 prosent av den norske fiskefangsten går ubearbeidet ut av landet, det meste som fryst fisk. Økt bearbeiding av fiskeressursene vi disponerer, bidrar til større eksportverdi, flere arbeidsplasser, mer verdiskaping lokalt og bygging av lokalsamfunn for å nevne noe. For AS Norge er det derfor meget lønnsomt å legge til rette for mer aktivitet i fiskeindustrien.

Fiskerinæringa er, på godt og vondt, en gjennomregulert næring. Det betyr at dersom vi skal klare å få mer råstoff inn til den norske fiskeindustrien, er vi avhengige av at det er politisk vilje til å gjøre endringer i regelverk og insentiver.

Enhver næring i utvikling trenger rammebetingelser som bidrar positivt og gir drahjelp. Cod Cluster arbeider for at hvitfiskindustrien skal få mulighet til å utvikle seg gjennom samme typer utviklingstillatelser som for eksempel oppdrettsnæringa har, eller leterefusjonsordningen i oljenæringa. Når noen tilsynelatende tilgodeses, blir det ofte diskusjon og uenighet om virkning og nytte.

Ferskfiskordningen

De to ordningene som er aktivt i bruk nå, ferskfiskordningen og levendebonus, er ikke ordninger som skal belønne fiskerne og flåten, men ordninger for å utvikle en konkurransedyktig og markedsorientert industri.

Ferskfiskordningen har vist seg å være et meget sterkt virkemiddel for helårlig aktivitet i fiskeindustrien i Finnmark, men det som kanskje ikke er like kjent er at den også bidrar til at fabrikker i Lofoten og Vesterålen kan drifte mer helårlig.

Levendebonusen har ikke bare medført at sesongen for torsk er blitt forlenget, den har også bidratt til økt kvalitet på den slaktede fisken og ikke minst har den ført til levende levering av hyse.

Mengden levert levende torsk til lagring, ble under vinterfisket i år halvert fra 2020, som igjen var en halvering fra 2019. Samtidig ble bonusen redusert fra 40 til 30 prosent, til tross for alle utredninger og analyser fra kompetansemiljøer som Nofima som konkluderer motsatt.

Levendefangst er fortsatt i en veldig tidlig utviklingsfase, og den klare tilbakemeldingen fra flåten er at det fortsatt er mange og store utfordringer med levendefangst som må løses før dette går av seg selv. Det gjelder både innen teknologi og fiskehåndteringen. Fiskeriministeren økte nylig bonusen til 50 prosent, og det mener vi er riktig vei å gå – også for neste år.

Den levende kysten er en ønsket målsetting fra politisk hold, fra næringslivet og innbyggere, men hvordan kommer vi fra ord til handling, og dit hen at god vilje resulterer i konkrete virkningsfulle tiltak?

Reelle behov for videreutvikling

Det er kanskje her lyssettingen kommer inn; fremtiden i fiskerinæringa kan ikke baseres på romantiske forestillinger om fiskarbonden, og det er ikke milde gaver og subsidier til en stakkarslig næring det dreier seg om. Det er FoU-støtte til en høyteknologisk, innovativ, bærekraftig og lønnsom næring som bygger på landets komparative fortrinn.

Vi ønsker imidlertid å lyssette reelle behov for å videreutvikle næringa og tilrettelegge rammebetingelser som gjør at samfunnet der verdiskapinga skjer, får del i den og ikke minst kan bidra til videre vekst og utvikling av kysten. Den har alltid vært bærebjelken i norsk verdiskapning.

Dette må skje i tett samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og fiskerinæringa, på land og sjø.

For vår oppfatning av rommet rundt oss, gjør noe med hva vi kjenner inni oss.