Denne uken ble vi igjen minnet om at norske miljømyndigheter synes det er greit å dumpe over 250 millioner tonn gruveslam, kjemikalier og plast midt i et fiskerikt hav, over en periode på 50 år.
NRK tok oss med på en fantastisk reise til Førdefjorden og Engebøfjellet sammen med de to unge brødrene Anders og Bjørnar Neteland, ivrige laksefiskere og selverklærte naturelskere. De ville finne ut om dette er så uproblematisk som norske miljømyndigheter synes å mene. Ikke uventet endte brødrenes konklusjon med at det var det ikke.
Miljøet taper
å bruke fjorden som dumpingplass for steinmasser og kjemikalier. En samlet sjømatnæring frykter utslipp av gruveavfall og prosjektkjemikalier kan ødelegge sjømatnæringens fremste salgsplakat, at fisken kommer fra rene norske fjorder.
Det tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN) frarådet sjødeponi. Men da DN ble Miljødirektorat og fikk beskjed om å se på saken en gang til, ble de i realiteten satt til å fatte et politisk vedtak. Direktoratet som skal ivareta naturen, vurderte at arbeidsplasser i et fylke uten arbeidsledighet, er viktigere enn å beholde en ren fjord og et vakkert naturlandskap og i 2015 ga Klima- og miljødepartementet utslippstillatelse. Mulig samfunnsmessig gevinst ble målt opp mot miljøødeleggelsene. Miljøet tapte.
Bukken og havresekken
Rapporten miljømyndigheten brukte for å komme til denne konklusjonen, var skrevet av Nordic Mining selv. De vurderte at det ville komme 500 nye arbeidsplasser i forbindelse med prosjektet. Det ble aldri satt noen prislapp på det store artsmangfoldet i fjorden og at den er gyteplass for flere rødlistede arter. Det ble ikke satt noen prislapp på kysttorsken, på blålanga, eller alle de andre fiskeartene som gyter i fjorden.
Med andre ord er det ikke gitt at det blir så uproblematisk i Førdefjorden som myndighetene går ut ifra, eller regner med
Hva vil skje om dette ikke går bra? spurte de to brødrene i NRK dokumentaren. Vi kan legge til flere spørsmål: Hva hvis forurensningen sprer seg ut over deponiområdet? Hva om det viser seg at kjemikaliene er farligere for havmiljøet enn det miljømyndighetene tror? Eller hva om andre kjemikalier blir brukt enn de det er søkt om? Ja da stopper vi det bare, var svaret Miljødirektoratets talsperson ga.
Det skal ikke så mye livserfaring til for å skjønne at akkurat det ikke vil bli noen kvikk fiks. Advokatene kan bare begynne å gjøre seg klare.Gikk det så bra?
Fiskarlaget skriver i en uttalelse til Direktoratet for Miljøforvaltning at da Titania i Rogaland brukte Dyngadjupet som deponi for gruveavfall, spredte slammet seg helt til gyteområder for sild på Siragrunnen og det ødela et stort rekefiske i området. Fiskarlaget viser til at da Sydvaranger Gruve i Finnmark begynte å slippe ut avfall i Bøkfjorden igjen i 2009, spredte slammet seg 6–7 kilometer utenfor utslippspunktet. Det til tross for at avfallsmassen ble luftet, blandet med saltvann og tilsatt store mengder fellingskjemikalier. Med andre ord er det ikke gitt at det blir så uproblematisk i Førdefjorden som myndighetene går ut ifra, eller regner med.
Norges Fiskarlag har jobbet mye med denne saken.
taket. Norges Miljøvernforbund har vært på banen. Igjen ser det ut som det er ildsjeler som vil redde miljøet. Ikke de folkevalgte, eller de som er betalt for å passe på miljøet.