Men det jobbes med bærekraft. Og bedrifter som er tidlig ute med å implementere nytt regelverk kan bygge og styrke sine merkevarer. Det kan gi konkurransefortrinn for norsk sjømat.
Bærekraft en forutsetning
I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen bærekraftig utvikling som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. FNs 17 bærekraftsmål legger føringer for både nasjonal og global utvikling. Regjeringens klimaplan for 2021-2030 tar inn over seg disse målene, og planen er en viktig rettesnor for norske selskaper. Bærekraft er rett og slett noe norsk næringsliv må forholde seg til. Bærekraft er ikke noe vi lenger kan velge, det er helt avgjørende for å lykkes i fremtidens marked.
Tar din bedrift hensyn til «ESG»?
EU leder an i arbeidet med regelverk rundt klima, miljø og samfunnsansvar. ESG er i denne sammenhengen blitt et sentralt begrep. Det er en forkortelse for de engelske ordene «Environmental», «Social», og «Governance». ESG handler om mer enn miljømåling og grønn stilling. En kan si at ESG står for miljø, sosiale eller samfunnsmessige forhold og selskapsstyring. Dette handler med andre ord om ikke bare om miljø, men om bærekraft i vid forstand. En bedrift må ta hensyn til miljø, til sin egen rolle i samfunnet og til lover og regler nasjonalt og internasjonalt. Å ta i bruk ESG-tilnærmingen kan være en fin måte å utvikle bedriften på.
Nye krav
Banker og børsnoterte norske selskap og selskap med over 500 ansatte skal rapportere «grønne prosenter» for omsetning, driftsutgifter og investeringer allerede i 2022. De store selskapene som må rapportere på ESG vil deretter stille ESG krav til sine underleverandører, dvs. segmentet for små og mellomstore bedrifter. Mindre bedrifter og andre bransjer vil bli inkludert i årene som kommer. ESG må integreres i hele bedriften, fra styret, ledelse, ansatte og som en integrert del av forretningsplanen. På sikt vil regelverket gjelde for alle.
Banker har også ESG krav på seg, de må blant annet rapportere på hvor stor del av utlånsbalansen oppfyller kravene i klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet i EU. Finanstilsynet stiller krav til at finansforetak skal fange opp klimarisiko i sin risiko- og kapitalstyring, og at klimarisiko er en del av kredittrisikoen. Derfor kan bedrifter med høy ESG risiko ende opp med større finanskostnader og dårligere finansieringsvilkår enn de med lav ESG-risiko. Ifølge Hanne Lillebø Walsh i SpareBank 1 SMN er ikke bare banker som vil stille krav; markedet kan slutte å etterspørre produkt til ikke-bærekraftige selskap, og forsikringspremiene ved høy fysisk klimarisiko vil kunne øke.
Vi må ikke sove i timen!
Men der er også mulighetsrom: «Ikke bærekraftige» selskap kan bevege seg i grønnere retning via grønn finansiering der vesentlige forbedringsprosjekt kan klassifiseres som bærekraftige.
Være på ballen
Norsk fiskerinæring har alt å vinne på å være tidlig ute med å synliggjøre og realisere ESG- verdier. Å være i fremste rekke kan gi fortrinn og muligheter for å styrke merkevarer i norsk sjømatnæring. Større bedrifter vil kreve at underleverandørene er bærekraftige på ESG- området, noe som vil påvirke mindre produsenter; også i sjømatsektoren. Bedrifter som blir klassifisert som «grønne» vil få bedre finansielle vilkår og vil framstå som mer attraktive både for investorer og miljøbevisste arbeidstakere, leverandører og kunder. Vi må ikke sove i timen!
I samfunnsdebatten og i markedet ser en at det har skjedd en holdningsendring blant unge forbrukere. Konsumentene blir mer og mer opptatt at hvordan maten blir produsert, hvor den kommer fra og at ressursene er bærekraftig forvaltet. I en verden med behov for mer mat, er også forbrukerne nå mer opptatt av forsvarlig ressursbruk og at vi ikke kaster mat.
Utnytte hele fisken
Norge er en stor sjømatnasjon, men vi har potensiale til å bli både mer bærekraftig og skape større verdier av det vi har. Alt vi fangster kan brukes. Vi bør øke bearbeidingsgraden og utnytte hele fisken. Denne situasjonen gir gode muligheter for bedre utnyttelse av restråstoff.
At restråstoffet blir brukt til mat, vil gi positive ESG verdier. C Food Norway har, som eksempel, tatt en viktig posisjon for å skape nye verdier av lite eller ikke-utnyttede restråstoffkilder fra hvitfisk, til høyverdig mat. Daglig leder Claus Opshaug mener at innføring av ESG vil gi positiv drahjelp for selskapets forretningsutvikling. Våre kunder er mer opptatt av bærekraft og er mer interesserte i å anvende nye typer råstoff enn tidligere.
Bedre utnyttelse av bærekraftig villfisk fra Norge er en god historie, som flere vil være en del av. I dag er det en positiv «push» effekt fra banker, investorer og kunder for å utnytte restråstoff. En av suksessfaktorene blir om næringen lytter til budskapet, slik at vi kan utnytte situasjonen til fordel for norsk fiskerinæring.
For å få etablert en langsiktig bærekraftig og lønnsom utvikling i fiskerinæringen, er vi avhengig av at alle ledd i verdikjeden samarbeider. Både fiskeflåten, industrien og utstyrsleverandører, finansieringsinstitusjoner og FoU-miljøer er fremoverlente og ønsker bedre utnyttelse av restråstoff. Vi må brette opp ermene og foredle produktene til gode måltider. Det er bærekraftig og fremtidsrettet.
