Denne analysen er laget og presentert av Óli Samró, direktør i Fishfacts. Felles for de tre pelagiske trålerne, sier han, er at de sitter med de mest verdifulle kvotene i Danmark, Norge og på Færøyene.
De største kvotene
I analysen viser han til at det som skiller de tre fartøyene er at «Eros» og andre norske fartøyene med størst kvoter, fisker 20-30.000 tonn om året, mens de danske og de færøyske ofte fisker minst det dobbelte.
Rederiet Eros as og rederiet Ruth as sine regnskaper viser at de hadde høyere profittmargin enn Krossbrekka P/F, som eier «Finnur Fríði». Det er del av det færøyske rederiet Varðin, som også har fartøyene «Gøtunes» (ex «Gitte Henning»), «Tróndur í Gøtu» og «Tummas T».
I tillegg eier de den pelagiske fabrikken Varðin Pelagic. Den samlede egenkapitalen i dette konsernet var på mer enn to milliarder norske kroner i 2019 (NOK 2.034.213).
- Fishfacts har utviklet Fishfacts Analytics, en digital løsning der det er mulig å lage egne analyser av fiskeriselskaper, og der en kan sammenligne selskaper eller fartøytyper med andre fartøy eller fartøygrupper.
- Det er også mulig å sammenligne rederi og selskaper på tvers av land og landegrenser.
- Fishfacts tar utgangspunkt i de pelagiske næringene i Norge, Danmark og på Færøyene.
- I denne analysen sammenligner de finansielle resultatene til Eros A/S (Eros), Krossbrekka P/F (Finnur Fríði), og rederiet Ruth A/S (Ruth, tidligere Slaatterøy).
- Analysen er i norske kroner for regnskapsåret 2019. Det er snakk om gamle «Ruth», det vil si nåværende «Slaatterøy», som ble solgt til K. Halstensen i januar 2020.
- Felles for de tre trålerne er at de sitter med de mest verdifulle kvotene i Danmark, Norge og på Færøyene.
Bindinger
Analysen peker også på at «Eros» og «Ruth» er selvstendige enheter som kan levere fangsten der de vil, og der de får best betalt for fangsten. I Norge og Danmark er det ingen bindinger mellom flåte og industri i den pelagiske næringen.
En annen stor forskjell som påpekes, er å finne i selve fiskerilovgivningen. De siste årene har den færøyske lovgivningen blitt endret slik at «Finnur Fríði» og de andre færøyske fartøyene ikke har lov til å levere utenfor Færøyene. Derfor er konkurransen om fangstene begrenset på Færøyene.
Politikk
At «Finnur Fríði» ikke kan levere fangsten hos kjøpere i utlandet er først og fremst politikk, viser Samró til. Før makrellstriden tok seg opp i 2010 leverte «Finnur Fríði» og de andre færøyske trålerne til norske kjøpere og andre kjøpere i nabolandene som Island, Skottland og Danmark.
Etter at Færøyene fastsatte sin egen makrellkvote nektet EU og Norge færøyske fartøy å levere i EU og i Norge. I stedet ble enorme investeringer gjort på mottakssiden på Færøyene. Resultatet er at lagtinget har vedtatt at all fisk fra færøyske fartøy skal leveres til færøyske mottak.
De økonomiske tallene
Når en ser nærmere på rederiene, er det tydelig at forskjellene skyldes kvotene, mener Samró. Danske «Ruth» har de største kvotene, største leveringsverdi og de absolutt største profittmarginene, mens norske «Eros» har langt lavere kvoter og profittmarginer. I midten er færøyske «Finnur Fríði».
Med sin enorme gevinst er avkastningen på egenkapital hos «Ruth» også bra, selv om egenkapitalen er på 232,- millioner norske kroner.
For å kunne øke gevinsten har «Ruth» kjøpt store og dyre kvoter. Derfor er gjelden sammenlignet med egenkapitalen flere ganger «Eros» sin gjeldsgrad. Også her ligger færøyske «Finnur Fríði» midt mellom de to andre.
Beste pris
Kvotene som «Eros» har er betydelige mindre enn de to andres. Derfor er det viktigere å få mer ut av hvert kilo fisket fisk, påpeker Samró. «Eros» legger til rette sitt fiskeri etter når fisken er best, fabrikkene betaler best og det samtidig er billigst å fiske.
De norske fartøyene fisker mellom 100 og 150 dager om året, mens de danske og de færøyske er i fiske rundt 300 dager om året. Det sier seg nest selv at de norske fartøyene får den beste snittprisen per fisket kilo fisk, mener han.
Nedbetalt båt
«Finnur Fríði» kom i drift i 2003. Tråleren er nedbetalt, og når rederiet ikke har økt gjelden ved å bygge nytt, så er det også en selvfølge at har et større overskudd.
Eros A/S og Rederiet Ruth A/S har derimot investert i nye fartøy: «Eros» er et nybygg fra 2012, mens «Ruth» (dagens «Slaatterøy») kom inn i flåten i 2016 som nybygg.
Da kan du stille spørsmålet, sier Samró: – Hvordan kan det ha seg at «Ruth» klarer seg bedre enn «Eros»?
Svaret i kvotene
«Ruth» har mer kvote enn «Eros». Hvis «Eros» kunne hatt større kvote, så hadde de sannsynligvis skaffet seg det, men den norske fiskerilovgivningen hindrer ubegrenset strukturering og effektivisering. Under dagsens fiskeriregime i Norge er det vanskelig for «Eros» å få tak i mer kvote. Derfor tar det lengre tid for rederiet å tjene inn igjen investeringen.
Samró viser til at slike forhold kunne vært analysert mer i dybden enn en slik kort analyse i denne artikkelen. Istedenfor å repetere det som står i oversiktene, så er disse lagt ved artikkelen som egne grafer.
Et livsverk
Analysene Samró har bygget opp i Fishfacts Analytics er hans livsverk, som han nå har digitalisert og gjort det lettere å jobbe i. Det bygger på mange års erfaringer og kunnskap, som han sier han har fått gjennom jobben som konsulent og rådgiver de siste 30 årene. Arbeidet er nå digitalisert, og mulig å bruke til omfattende analyser.
I tillegg til tekniske detaljer om fiskefartøy, eiere, kvoter og fangst, kan en enkelt finne frem regnskap og nøkkeltall for fiskerinæringene i Island, Grønland, Færøyene, Norge, Danmark og Sverige, viser han til.
En kan selv velge valuta, sammenligne selskaper i ett land, mellom land, eller etter fiskerier. Det er for eksempel enkelt å sammenligne de pelagiske flåtene i Norge, Danmark og på Færøyene. En kan også enkelt se hvordan andre grupper, som filettrålere, klarer seg.
Samró er blant annet kjent for kommentarene som han skriver i Norsk Fiskerinæring, rådgiver og som forfatter. I 2016 skrev han boken «Fiskeri – mange løsninger», hvor han beskriver hvordan fiskeriforvaltningene er bygget opp rundt om i verden. Boken kom på norsk i 2017.
Samró har også vært rådgiver for noen av de største rederiene og bankene i Europa, i tillegg til rådgiver for flere fiskeriministre. Han har hatt oppdrag og jobbet i flere enn 40 land.
