Flere sentrale samfunnsaktører, forskere, planleggere, næringsliv og finansinstitusjoner har klimarisiko høyt på agendaen om dagen.
Særlig NOU 2018:17 – Klimarisiko og norsk økonomi, har satt standarden for hvordan vi i Norge har begynt å ta inn over oss og forberede oss på slik risiko. Å tilpasse seg et klima i forandring er ingenting nytt for norske fiskere og andre matprodusenter. Nå kan de gå foran og vise vei for klimatilpasning og omstilling i hele landet.
Havforsuring skjer raskere nær polene fordi CO2 løses lettere i kaldt vann
Havforsuring
De fysiske klimaendringene som berører fiskerinæringen, er velkjente. Store forandringer i havkjemien, surhetsgrad, temperatur og oksygeninnhold vil få store konsekvenser for livet i havet, fiskerier og kystsamfunn. Havforsuring skjer i dag raskere enn på 55 millioner år, og det kan få store konsekvenser for livet i havet dersom klimagassutslippene fortsetter. Havforsuring skjer raskere nær polene fordi CO2 løses lettere i kaldt vann.
Potensialet for matproduksjonen, sett både fra hav og land, vil reduseres vesentlig totalt sett, og kraftig i mange regioner i verden. Særlig vil vi oppleve at «matfatet» vil flytte på seg. Store områder ved lave breddegrader, store deler av Afrika, Middelhavsområdet og Sør-Asia, vil se store reduksjoner i landbruksproduktiviteten, og vannressursene kan bli kraftig redusert. I enkelte regioner vil også potensialet for fangst av fisk og sjømat reduseres kraftig.
Mye på spill
Fiskerinæringen i Norge står også overfor risiko knyttet til disse fysiske klimaendringene. For oppdrettsanleggene inkluderer virkningene endrede vekstforhold for fisken, men også stigende hyppighet av sykdommer.
Hyppigere forekomst og lengre perioder med ekstremvær vil øke belastningen og risikoen for skade på marin infrastruktur som kaier, fartøy og oppdrettsanlegg. De økonomiske effektene for vårt tradisjonelle fiske vil avhenge av håndteringen av endringer i egen og nabolandenes økonomiske soner. Likevel er det slett ikke sikkert at alle disse konsekvensene, som omtales i mer detalj i NOU-rapporten til Stortinget, er tilstrekkelig til at vi faktisk forstår hva som står på spill for næringen, kanskje særlig fordi den ikke tar opp i seg alle de ulike aspektene ved klimarisiko som begrep.
Omstillingsrisiko
Klimarisiko omfatter direkte og indirekte fysisk risiko knyttet til konsekvenser av faktiske klimaendringer nå og i framtiden. Men det dreier seg vel så mye om risiko knyttet til klimaomstilling – altså hvordan overgangen til et bærekraftig samfunn potensielt sett kan føre til konsekvenser som får negative effekter for samfunnet.
Disse to hovedkategoriene – fysisk risiko og omstillingsrisiko – har flere underkategorier,
- ansvarsrisiko - hvem har ansvaret for de skadene som kan oppstå
- finansiell eller økonomisk risiko - finnes det ressurser til å bøte på skadene?
- gjennomføringsrisiko - finnes det administrativ evne til å gjennomføre tilpasning til potensielle skader?
- politisk risiko - finnes det politisk vilje til å tilpasse seg til potensielle skader
- grenseoverskridende risiko - hvilke klimarisikoer utenfor landets grenser får konsekvenser for Norge?
Felles for disse kategoriene og begrepene er at de omhandler potensielle skader, og hvilke konsekvenser disse har for samfunnet.
De evige spørsmål
For å få lov til å levere til våre viktigste handelspartnere vil næringene i tillegg møte stadig strengere krav for å dokumentere bærekraftig produksjon: utslipp til sjø og luft, transport, produksjonsforhold og -metoder, ressursforbruk og klimaavtrykk. Til sammen viser klimarisiko at en bærekraftig beskatning av naturressurser er et komplisert puslespill som involverer mange aktører, sektorer og hensyn.
Norske fiskerier har lang erfaring med bærekraftig beskatning av fornybare ressurser i havet. Få vet bedre enn fiskerne hvordan bærekraft nesten per definisjon er preget av dilemmaer: hvordan sikre en stabil inntekt og en rettferdig fordeling av ressursene, samtidig som man sikrer en bærekraftig bestand over tid?
Og hvem har ansvaret for at systemet fungerer rettferdig, økonomisk og økologisk bærekraftig? Dette er tilnærmet evige spørsmål i en lang og tradisjonsrik næring langs hele kysten vår, spørsmål som har vært knadd og bearbeidet og besvart igjen og igjen. Med vekslende hell, må innrømmes.
Anerkjenn dilemmaer
Denne langvarige diskusjonen som har pågått i fiskeriene og hos andre matprodusenter i Norge gjennom så mange generasjoner, kan nå komme andre sektorer og nye næringer til gode. For ved å anerkjenne de dilemmaene som følger av klimarisiko og bærekraft i fiskeriene, kan matprodusenter og ressursforvaltere langs hele norskekysten gå foran og vise vei. Slik kan fiskeriene bistå det norske storsamfunnet til å bedre ruste seg til de klimaendringene som kommer – innen transport, jordbruk, reiseliv, industri, m.m.
Dette er ett av bidragene det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon i Bergen – kalt Climate Futures – håper å gjøre framover. Her samler vi mange sektorer: matprodusenter, energibransje, shipping og metrologiske tjenester – for at disse skal lære av hverandre, og legge grunnlaget for enda bedre klimarisiko-håndtering. Sammen vil vi utvikle klimavarsling av nedbør, temperatur og ekstremvær fra 10 dager til 10 år. Dette vil sette næringene i stand til å forberede seg på de endringene som kommer, samtidig som de jobber konkret med omstilling og bærekraftig drift.
