Regjeringen har et ønske om å forhandle frem en omfattende frihandelsavtale med britene, hvor dagens handel videreføres i så stor grad som mulig.

Næringsminister Iselin Nybø pekte i en pressemelding tidligere i sommer på at det er snakk om milliarder av kroner i varer og tjenester som passerer våre grenser årlig.

6 milliarder kroner

Mens Norge eksporterte sjømat direkte til Storbritannia for over seks milliarder kroner i 2019, er den indirekte eksporten via EU nesten like stor.

En av de norske forhandlingsposisjonene er å skaffe full frihandel for norsk sjømat, noe regjeringen mener vil være en forbedring fra dagens situasjon. I dag har norske sjømateksportører ikke frihandel inn til EU, men må forholde seg til ulike kvoter og tollsatser.

HYSE OG SKREI: Storbritannia er Norges viktigste hvitfiskmarked. Og nesten all norsk hyse går til fish and chips. I tillegg eksporteres store mengder fisk via tredjeland fra Norge. Handelsavtalene mellom Norge, Storbritannia og EU vil ha stor betydning for vareflyten mellom landene. Foto: Dobson Agency Keith/

Midlertidig avtale på plass

Etter en ufrivillig korona-pause, er post-brexit-forhandlingene mellom Norge og Storbritannia i gang igjen. Som følge av at Storbritannia løsriver seg fra det europeiske fellesmarkedet, vil ikke EØS-avtalen lenger vil være gjeldende mellom Norge og Storbritannia fra 2021.

Tidligere i år fikk landene på plass en midlertidig avtale, med de samme prinsippene nedfelt i den opprinnelige EØS-avtalen, mens en ny avtale skal forhandles fram i løpet av året.

Vil ha full tilgang for norsk sjømat

Tidligere i juli ble regjeringens forhandlingsposisjoner klare. Prinsippet om full frihandel mellom landene, der norsk landbruk fortsatt skjermes, i form av beskyttelsestariffer på importerte landbruksprodukter fra Storbritannia, er nedfelt som avgjørende fra Norges side for å få en avtale i havn.

En viktig prioritering for Norge i forhandlingene med britene, er at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet som hva EUs bedrifter får, sa Nybø i meldingen som ble sendt fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg til laks fra Norge, som i stor grad eksporteres ubearbeidet, er Storbritannia det største markedet for norsk hvitfisk i verden.

UFOREDLET VIA TREDJELAND: Fra disse landene importerer Stortbritannia hel ubearbeidet fisk til en verdi av 9,4 milliarder kroner i 2018. Foto: Grafikk OEC og Fiskeribladet

Stor andel via 3. land

Eksporttall fra The Observatory of Economic Complexity (OEC) viser at med en sjømatimport som totalt utgjør 20 milliarder norske kroner, er Storbritannia det største sjømatmarkedet for Norge i Europa.

Storbritannia importerte ubearbeidet hvitfisk og laks til en verdi av 9,4 milliarder kroner i 2018. I dette utgjør norsk fisk 3 milliarder kroner.

Overraskende nok er Sverige på andre plass med over to milliarder kroner i eksport. Samtidig importerer Sverige over 75 prosent av all fisken sin fra Norge, viser tall fra OEC. Laks fra Norge til en verdi av 2 milliarder kroner, eksporteres dermed ubearbeidet til Storbritannia via Sverige.

Fra disse landene importerer Stortbritannia fiskefilet til en verdi av 9,3 milliarder kroner (2018) Foto: Grafikk OEC og Fiskeribladet

Ukjent verdi på tredjelandseksport

Fra før er det kjent at både Danmark og Polen videreforedler store mengder norsk laks og hvitfisk for det britiske markedet.

En stor del av norsk frossen hvitfisk, deriblant nesten hele Nergård havfiskeflåtes produksjon, videreforedles også i Tyskland, før fisken når Storbritannia.

Fri tilgang for norsk sjømat til det britiske markedet vil dermed ha stor innvirkning på vareflyten av norsk sjømat i Europa. Spesielt vil vareflyten endres om Storbritannia og EU i tillegg ikke blir enige om fri markedsadgang på sjømat. En slik enighet forutsetter trolig at EU dropper krav om kvoterettigheter i Nordsjøen og i britisk fiskerisektor. Blir det utfallet, kan det bety en større direkteeksport mellom Norge og Storbritannia.

FULGTE HYSESTRØMMEN: Ingrid Kristine Pettersen er markedsanalytiker for hvitfisk hos Norges sjømatråd. Foto: Eskild Johansen

Eksempelet hyse

Under et seminar i anledning Skreifestivalen på Myre i februar, presenterte Sjømatrådets analytiker, Ingrid Kristine Pettersen, en analyse av vareflyt for hyseprodukter fra Norge.

I analysen, gjennomført av analysebyrået Contali på oppdrag for sjømatrådet, viste det seg at kun 66 prosent av norsk hyse som til slutt endte opp på det britiske markedet, ble direkte eksportert fra Norge til Storbritannia.

– Det er i Storbritannia, USA og Frankrike at det meste av hysa konsumeres. Landene står for 60 til 70 prosent av det totale markedet. For norskfanget hyse, ender halvparten til slutt opp i Storbritannia, fortalte Pettersen under seminaret.

Kina står for 65 prosent av all videreforedling av hyse på verdensbasis

Avhengig av flere avtaler

Skal en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia, gå gjennom hos britene, avhenger det av en rekke forhold.

En viktig grunn til at mange kystsamfunn i England støttet en Brexit var løftet om at britiske fiskere skal få større råderett i egne farvann om Storbritannia forlater EU.

Både Norge og Storbritannia har som utgangspunkt et forhandlingsprinsipp der tilgang på naturressurser i form av fiskekvoter og markedstilgang på sjømat skal holdes adskilt i slike forhandlinger.

Men EU har uttalt gjentatte ganger at disse tingene må sees i sammenheng.

Advokat i PwC Bergen, og mangeårig embetsmann og deltager i Norges forhandlinger med EU, Torben Foss, sa til Fiskeribladet i juni at EUs vilkår for å inngå en frihandelsavtale med UK er at den gjenværende EU-flåten skal kunne fiske i samme omfang i den økonomiske sonen til UK, som den har gjort hittil.

KOMPLISERTE FORHANDLINGER: PwC's Torben Foss har fulgt markedstilgang og fiskeriforhandlinger i Europa over mange år. Foto: NASF

For å unngå at andre land forlater handelsblokken, er det lite trolig at EU vil gi fra seg mye i fremtidige forhandlingene med post-brexit-Storbritannia, noe som kan være en mulighet for Norge til å skaffe norsk sjømat markedstilgang.

Vil ikke bytte kvoter i markedstilgang

Om britene står fast på å sikre seg en større suverenitet over egne fiskebestander, kan dette føre til en toll på videreforedlet fiskeprodukter, mellom de gjenværende EU-landene og Storbritannia, på opp mot 12 prosent etter gjeldende tollsatser fra Verdens handelsorganisasjon (WHO).

Britene står dermed steilt mot EUs ønske om å bytte markedstilgang til det indre markedet, mot fiskekvoter utenfor de britiske øyer.

Norges ønske om å beskytte den norske landbrukssektoren mot fri konkurranse, trenger derfor nødvendigvis ikke å betales i en dårligere markedstilgang hos britene.

SKOTSK UAVHENGIGHET - EN FAKTOR: Om frihandelsavtaler mellom Storbritannia og andre land fører til tapte arbeidsplasser i fiskerisamfunn, som her Peterhead i Skottland, kan det igjen føre med seg et ønske om større uavhengighet mellom Skottland og resten av Storbritannia. Foto: Tommy Ellingsen

Kan endre tredjelands kvotefordelingen

En fri markedsadgang for sjømat mellom Norge og Storbritannia, kan også føre til at eksisterende arbeidsplasser innen videreforedling i Danmark, Polen og andre EU-land, flyttes til Norge og Storbritannia. Det gjør at EU også trolig følger nøye med på de norsk-britiske forhandlingene.

I tillegg er det ventet at en avtale mellom Norge og Storbritannia på lengre sikt kan føre til nye forhandlinger om tredjelands kvoter mellom Norge og EU ettersom Storbritannia trer ut av det europeiske markedet. Dermed skulle all fornuft tilsi at kvotene til EU bør sees på igjen.

Storbritannia har også et behov for å beskytte sin egen fiskeindustri, om ambisjonene om å bygge opp både flåte og fiskebestandene rundt øyriket skal lykkes.

Klarer man ikke å få på plass tilfredsstillende avtaler i Europa etter Brexit, kan det igjen øke kravet fra Skottland om økt uavhengighet. Dette kan være et incentiv for EU til å gi britene en så dårlig avtale som mulig. Det tror hvertfall enkelte analytikere som følger forhandlingene i Europa.

EU har i tillegg krevd, ifølge BBC, at en fiskeriavtale skal fremforhandles mellom Storbritannia og EU, før det blir tale om å komme i land med en frihandelsavtale.

– Markedsadgang blir krevende

Det er derfor ikke noe enkel oppgave Næringsminister Iselin Nybø har foran seg. I løpet av høsten skal regjeringen få på plass en avtale med mål om å «ikke være dårligere enn EØS-avtalen».

– Vi venter samtidig at det vil være krevende spørsmål som vil måtte løses, blant annet knyttet til markedsadgang, sa Nybø i pressemeldingen.

Næringsministeren legger også til at selv om en frihandelsavtale kommer på plass, vil næringslivet måtte forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindringer når Storbritannia går ut av EUs indre marked.

– Når Storbritannia trer ut av det indre marked betyr det at vi mister felles spilleregler, og må starte med blanke ark, minner Nybø på.

Fakta: Handel med Storbritannia
  • Storbritannia er vårt største enkeltmarked for eksport. 22 prosent av all norsk eksport går dit.
  • Norge solgte i 2019 varer til en verdi av rundt 180 milliarder kroner til Storbritannia. Av dette var rundt 150 milliarder olje og gass, og 30 milliarder var industrivarer som sjømat, maskindeler og skip.
  • Norge eksporterte sjømat til Storbritannia i fjor for over 6 milliarder kroner og er blant de største leverandørene av sjømat til Storbritannia. Vi leverer blant annet hyse til britenes fish and chips og Storbritannia er det største markedet for norsk hvitfisk totalt sett.
  • I 2019 importerte vi varer for 37 milliarder kroner fra Storbritannia.
  • De siste tallene for eksport av tjenester (2018) viser at norsk næringsliv solgte tjenester til Storbritannia for rundt 38 milliarder kroner.
Kilde: regjeringen