Det har forbauset meg og mange andre at de russiske landingene av torsk i Nord-Norge har vært skjermet fra de vanlige sanksjonene. Det er store kvanta som landes, og som tas inn på et norsk fryselager og deretter videresendes med et ikke-russisk fraktefartøy til land som – i mange tilfeller – ikke tillater at russiske fiskefartøy lander fisk.
Ren transitt
Jeg kunne ha forstått dette standpunktet hvis dette var en vesentlig del av verdiskapingen i Nord-Norge. Men det er det ikke. Det gir arbeid til noen få fryselagre og til enkelte reparasjonsverft, men bare en veldig liten del av denne fisken selges til den norske foredlingsindustrien. Faktisk er det slik at fisken ikke formelt registreres som importert til Norge eller eksportert fra Norge. Det er i praksis en ren transitt.
Råfisklaget registrerer disse landingene og oppkrever sin sedvanlige avgift, noe som gir laget en – trolig lett-tjent – inntekt på i underkant av 10 millioner kroner. Det kan jo umulig være denne pengestrømmen begrunner regjeringens holdning.
Fiskerisamarbeid
På russisk side er mesteparten av fiskerettighetene samlet i to selskaper, Russian Fish Co og Norebo, eid av to oligarker. Det er selvsagt svært økonomisk fordelaktig å selge fisken til «Vesten».
Det som overrasker meg, er at regjeringen begrunner sin holdning med hensynet til det norsk russiske fiskerisamarbeidet. Senest begrunnet statssekretær Vidar Ulriksen dette like før helgen og fiskeriminister Bjørnar Skjæran gjorde det samme i Dagsnytt 18 tirsdag 2. august.
Det finnes for det første ingen formelle forpliktelse – meg bekjent – som tvinger regjeringen til å ta et slikt standpunkt. Jeg var ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet da Norge åpnet opp for regulære russiske landingene i Norge i begynnelsen av 1990-årene. Det var en ren kommersiell vurdering, og hadde ikke noe med den blandede norsk/sovjetiske fiskerikommisjon å gjøre. Er Norge forpliktet til å tillate russiske landinger – slik fiskeriministeren antyder – ville det jo normalt vært gjensidig. Men norske fiskere kan i praksis ikke lande i Russland.
Landingsforbud
Det er ikke rart at den norsk-ukrainske foreningen i Norge mener at et landingsforbud ville være en selvsagt del av de norske sanksjonene.
Vanskelige valg står i kø for regjeringen når det gjelder fiskerisamarbeidet med Russland. Snart er tiden inne for å fastlegge rammene for fisket i 2023 og regjeringen må ta standpunkt til om russiske fartøyer skal kunne fiske torsken i norsk økonomisk sone. Der er jo tilgjengeligheten av torsk så mye bedre enn i russisk sone. Et slikt valg blir vanskelig fordi det faktisk er direkte knyttet til samarbeidet om forvaltningen av torskebestanden. Et landingsforbud er imidlertid ikke det, men en del av de kommersielle forbindelsene mellom Norge og Russland.
I dag er Norge en trampoline for russisk fisk til verdensmarkedet.
Det bør opphøre.
