Totalt ble det eksportert sjømat for 9,28 milliarder norske kroner i februar, det var en økning på 18 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat for nesten 19 milliarder kroner, noe som er 16 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Fersk fisk (inkludert filet) dominerer eksporten og stod for hele 69 prosent av eksportverdien.
Virusfrykt i markedet
Koronaviruset har kommet som en «svart svane» og skapt ustabilitet i de globale finans- og kapitalmarkedene. De nye viruset er et koronavirus som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om alvorlig sykdom og dødsfall. En fersk studie fra Chinese Center for Disease Control and Prevention (CCDC) viser at viruset primært rammer eldre og syke, men det sprer seg utrolig raskt, og kan føre til overbelastning i helsevesenet globalt, fordi mange trolig må ha medisinsk hjelp innenfor et begrenset tidsvindu.
Frykt definerer hele finansmarkedet og usikkerheten er stor. Hovedbekymringen til aksjemarkedet er at tiltak mot smitte, slik som stenging av fabrikker, reiseforbud og avlyste arrangement vil ramme den økonomiske aktiviteten. Eksempelvis ble Boston Seafood Show utsatt denne uken. For norsk fiskeri- og havbruksnæring er hovedproblemene relatert til logistikkutfordringer inn og ut av Kina, fare for redusert aktivitet i kinesisk foredlingsindustri og færre folk som spiser norsk sjømat utenfor hjemmet. Både Kina, Italia og Sør-Korea har delvis stengt ned viktige industriområder.
Den nærmest endeløse rekken av eksportrekorder fortsetter også i februar
Valutagevinst
En svak norsk krone fortsetter å stimulere eksportverdien i norske kroner. Kronen har aldri vært svakere mot euro i en enkeltmåned enn i februar i år. I februar kostet en euro 10,13 kroner og alt tyder på at kronesvekkelsen fortsetter i mars. Kronen er over 8 prosent svakere mot dollar enn på samme tid i fjor fordi markedet flykter til trygge havner. Gullprisen går motsatt vei og øker.
Laks er størst
Laksen stod for 66 prosent av eksportverdien i februar. De største eksportmarkedene for norsk laks var Polen, Frankrike, Danmark og USA. Koronaviruset forklarer hvorfor lakseeksporten til Kina stuper og prispremien for stor fisk i stor grad er borte. I februar ble det eksportert 403 tonn laks til Kina målt i mengde rund vekt, mot 2 358 tonn i februar i fjor. Til tross for viruset er snittprisen på fersk laks med hode på over 70 kroner per kilo på omtrent identiske volum. Det gir en kraftig vekst i eksportverdien og forteller at laksemarkedet i øyeblikket er sterkt.
Atlantic Sapphire rapporterte første mars om stor dødelighet (227.000 fisk) på sin danske produksjonsfasilitet på grunn av for høyt nitrogennivå. Det er naturligvis en negative hendelse for selskapet og aksjekursen, men også for alle som arbeider med landbasert oppdrett og illustrerer risikoen med ny teknologi og nye produksjonsmetoder.
Hvitfisk
Eksportprisene på fryst torsk fortsetter på rekordnivåer og har vært over 40 norske kroner per kilo hver eneste uke i februar. Eksportprisen i februar var 41,72 kroner per kilo, en økning på nesten 13 prosent fra februar i fjor. Prisøkningen på fersk torsk var nærmest identisk med prisøkningen på fryst torsk. Skreimerket torsk oppnådd i snitt en prispremie på over 8 kroner per kilo, sammenlignet med fersk torsk. Eksportprisene på klippfisk av torsk har økt med 11,4 prosent hittil i år på omtrent identiske nivåer. Tallene viser også at eksportprisen var høyere i februar enn i januar.
Det forventede fallet i hyseprisen som følge av kvoteøkningen på 25 prosent har ikke kommet, delvis på grunn av begrenset fangstvolum. Hittil i år er landingsvolumet 28 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Per uke 8 har fartøygruppen torsketrål kun fisket 2818 tonn hyse, mot 5606 tonn i samme periode i fjor. I Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag er førstehåndsprisen opp 6 prosent, mens eksportprisen på fryst hyse øker med nærmere 4 prosent. Seiprisene fortsetter å stige og er 25 prosent høyere enn på samme tid i fjor på et volum som faller 13 prosent. Eksportprisene både på fersk og fryst sei er omtrent på nivå med prisene i januar i år. Med unntak av eksporten til Den Dominikanske Republikk faller eksporten av klippfisk sei til alle de største markedene.
Prisoppgang på sild
Førstehåndsprisen på norsk vårgytende sild har økt med 36 prosent i år til 5,47 kroner per kilo. Prisøkningen kan forklares med gode priser på både silderogn og avskjær som følge av stans i fisket etter lodde, høye priser på fiskeolje og en svak krone. I tillegg ser vi at eksportprisen på fryst sild øker med hele 19 prosent.
Egypt, Litauen og Nigeria er de største markedene for fryst sild, hvor man profiterer på en sterkere dollar. Eksportert mengde faller imidlertid med nesten 10.000 tonn. Eksportprisen på sildefilet er identisk med i fjor, men eksportverdien er nesten 70 prosent høyere på grunn av økt volum. Polen, Litauen, Tyskland og Hviterussland er de største filetmarkedene for silda.
Stabilt volum på makrell
Eksportvolumet av makrell har vært relativt stabilt på rundt 8000 tonn i uka i februar. Totalt ble det eksportert 33 000 tonn fryst makrell forrige måned, mot 15.000 tonn i samme måned i fjor. Til tross for en dobling av eksportvolumet faller prisene kun med to og en halv prosent. Kina er fortsatt største marked og kjøper omtrent samme mengde som i fjor. Som vanlig når kvoten øker, kommer Nigeria på banen, og hittil i år er det eksportert nesten 6 000 tonn makrell til det vestafrikanske landet.
Den nærmest endeløse rekken av eksportrekorder fortsetter også i februar. Nok en gang blir eksportverdien stimulert av en rekordsvak norsk krone. De neste ukene og månedene vil vise om koronaviruset kan reversere den enorme veksten i sjømateksporten hittil i år.
