Arne Bjørge fra Havforskningsinstituttet driver kritikkverdig villedning om Noah og hvaler i sitt innlegg i Fiskeribladet 26. juli.

NOAH vil understreke at vi oppfatter HI som et forskningsinstitutt som kommer med viktig kunnskap til det norske samfunn, ikke minst om problemene rundt fiskeoppdrett. Derfor er det beklagelig at Bjørge kaster faglig etterrettelighet på båten i sin iver etter å forsvare hvalfangsten fra Noah. Bjørge uttaler seg øyensynlig på bakgrunn av sitater fra meg i en tidligere artikkel i avisen, men det ser ikke ut som han har lest den særlig godt.

Kunnskapsgrunnlag

For å begynne med Bjørges siste «poeng» hvor han mener det er «vanskelig å skjønne hva Noah sikter til» når vi refererer til den statlige Vitenskapskomiteen. Norge har bare en statlig vitenskapskomité (VKM), og den er til alt overmål sitert i artikkelen Bjørge reagerer på. For ordens skyld siteres det igjen: «Kunnskapsgrunnlaget for vågehval er i stor grad basert på forholdsvis få observasjoner innen geografiske områder som utgjør bare deler av utbredelsesområdet. Det er derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelse, bestandsstruktur og bestandsutvikling med sikkerhet. Kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull».

Videre kan man lese av Vitenskapskomiteens rapport at «vågehvalen påvirkes negativt av å bli påkjørt av båter, av å havne som bifangst eller på andre måter sette seg fast i fiskeutstyr eller søppel, og av støy og forurensning.» De fastslår at hvalfangst er en «betydelig årsak til unaturlig dødelighet», og at påvirkningen totalt på vågehvalbestanden er ukjent, det samme er de langsiktige konsekvensene av klimaendring og forurensning. Dette burde bidra til at Bjørge og hvalfangstnæringen er litt mindre skråsikre i sin bruk av begreper som «bærekraftig».

Siri Martinsen, veterinær og leder i Noah. Foto: nyebilder.no

Balanse i havet

Man blir jo perpleks når en forsker emeritus på hval ved HI ikke synes å vite hva Vitenskapskomiteen er, eller at de nylig har avgitt en rapport om nettopp hval. Men det er ikke det eneste som gjør Bjørges innlegg til trasig lesing. Verst er det nok at det så tydelig skinner igjennom at hans hensikt slett ikke er å rette opp i «feil» – det er å snakke ned Noah og snakke opp fangstnæringen, for enhver pris.

I redelighetens navn gir det ikke mening når Fiskeridepartementet hevder at hvalfangst skaper «balanse» i havet. Det er direkte feil når næringen selv påstår at «bestanden øker» av vågehval. Det siste avkreftes i Vitenskapskomiteens rapport. Men slike regelrette feil overser Bjørge glatt, siden de kommer fra fangstsiden.

Isteden leter han med lys og lykte etter noe å sette fingeren på i Noahs argumentasjon, og finner tydeligvis så lite at han må ty til stråmenn.

Leder i Noah, Siri Martinsen, mener Arne Bjørge, fra Havforskningsinstituttet, sin hensikt ikke er å rette opp i «feil» – det er å snakke ned Noah og snakke opp fangstnæringen, for enhver pris. Foto: FFI

Moratoriet mot fangst

Når Noah henviser til at Norge, Japan og Island er de eneste som bryter moratoriet mot fangst er det selvsagt riktig; moratoriet er mot kommersiell fangst, ikke fangst utført av urfolk. Dette er noe alle vet, og Bjørges forsøk på å røre sammen kommersiell fangst og fangst utført av urfolk er meningsløs. IWC skiller klart mellom disse, og Noah gjør også det.

Noahs kritikk mot fangst av hunner handler både om utvikling av bestanden og om etikk. Det er åpenbart problematisk å skyte hunner fra unger og å skyte høydrektige dyr. Sjøpattedyrene har ingen yngletidsfredning slik landdyr har, og det mener Noah er feil. Bjørge hevder at skyting av drektige dyr har «ingenting å si for bestanden». Siden man faktisk ikke har god kunnskap om bestandsutviklingen ville det vært lurt å uttrykke seg mindre bombastisk.

Avlivningsmetode

Bjørge sier at «Noah påstår at 1 av 5 hvaler som blir skutt med granatharpun lider i lang tid» – for så å gjenta det samme med kilden som vi også bruker. Det er neppe et stort poeng at lidelsene var verre med kaldharpun eller at også landdyr lider under jakt. Noahs poeng er at hvaler lider i dagens fangst – hvilket de gjør. Det er uriktig når Bjørge påstår at hvaler som dør såkalt «momentant» dør «uten smerter» – et dyr hvor muskler og organer sprenges i stykker vil naturligvis føle smerte, enten det er «bare» ett minutt, fem eller ti. Hvis Bjørge mener den smerten veier mindre enn grunnene han har til å støtte fangst, så er det en ærlig sak. Men det er langt fra sannferdig å hevde at dyr ikke føler smerte fra skade.

Bjørge finner altså ingen feil i det Noah skriver, men hevder likevel at vi ikke er «sannferdige». Selv bevilger han seg imidlertid retten til flere unøyaktigheter – for å si det mildt. Han mener avlivingsmetoden er «internasjonalt akseptert». Det kan man slett ikke si når IWC stadig prøver å få Norge til å stoppe fangst, EU sist i 2017 oppfordret Norge til fangststopp blant annet av dyrevernshensyn og veterinærer og biologer over hele verden uttaler seg kritisk. For å sitere David Attenborough som et eksempel: «Det finnes ingen human måte å drepe en hval på».

Vågehval vinsjes ombord. (illustrasjonsfoto). Foto: Jørgen Blindheim

Karbonutslipp

Bjørge hevder hvalene utgjør en «konkurrent» til fiskeriene – men korrigerer seg selv i samme setning med at fangsten ikke «spiller noen vesentlig rolle» for fiskeriene likevel. Han påstår at vågehvalbestanden har «aldri vært kraftig nedfanget» – men den er blitt kraftig redusert, bare ikke til truet nivå. Bjørge siterer hvalkjøttselgerne om at hvalkjøtt er «helsebringende». Det er det svært vanskelig å finne noen objektiv kilde på, og hvilken «helse» skulle det bringe å spise hvalkjøtt som man ikke kan oppnå uten?

Så kommer påstanden om at hvalfangst har «lavt karbonutslipp» sammenlignet med annen kjøttproduksjon. Her hadde det vært fint med noe mer enn påstander. Det er riktig at kjøttproduksjon har mye større klimagassutslipp enn vegetabilsk produksjon, men meg bekjent er det ikke gjort noen sammenligningsstudier med hvalfangst. Skulle man gjøre det, måtte man nødvendigvis ta med hvalenes bidrag til havets evne til å ta opp og lagre klimagasser. Og her er vi ved siste punkt som Bjørge avfeier, selv om han bekrefter at hvalene har en slik effekt.

Transport av næring

Ifølge Bjørge er effekten av hvalenes næringstransport fra dypet til overflaten «neglisjerbar i våre områder». Kanskje mener Bjørge at det allerede er godt med næring på overflaten i de områdene hvalene drar for å beite og blir fanget, og at hvalenes effekt dermed har mindre betydning. Men næringstransporten foregår også horisontalt – det er jo nettopp en del av poenget at hvalene kan ta opp næring i næringsrike områder for så bidra med næring der det er dårligere forhold. Hvalenes migrasjon er del av deres viktige rolle for havøkologien.

Den ene effekten av hvalene er «the whale pump» som handler om at hvalenes avføring resirkulerer næringsstoffer både vertikalt og horisontalt. Den andre er «whale fall» – at hvaler lagrer CO2 på bunnen når de dør naturlig – og er viktige næringskilder for liv på dypet der dette skjer. Hver ekstra hval er selvsagt viktig for hvalenes økosystemtjenester, selv om noen av disse tjenestene er viktigere i næringsfattige områder enn i næringsrike.

Det virker ærlig talt litt smålig å prøve å bortforklare at hvalene har en viktig rolle i havet. Tross Bjørges innlegg, håper Noah at Havforskningsinstituttet ikke ser det som sin rolle å forsvare hvalfangst for enhver pris.

Arne Bjørge har blitt fremlagt svaret fra Noah, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Du kan lese Bjørges tidligere svar her:Havforskningsinstituttet: – En bør være sannferdig i sin argumentasjon, og det er ikke Noah