For tre uker siden la Artsdatabanken frem sin oppdaterte rødliste over arter som er utrydningstruet i norsk natur. Lesingen var dyster og naturens alarmklokker kimer en tydelig beskjed: Norge må skjerpe seg kraftig og bli mye bedre til å ta vare på naturen innenfor våre egne grenser – til lands, langs kysten og til havs.

At verden står i en klimakrise, har de fleste fått med seg. Men at verden står i en like stor og alvorlig naturkrise, har færre skjønt – og naturkrisen og klimakrisen er to sider av samme sak. For effektene av klimaendringene er blant de aller største pådriverne for tapet av natur. Samtidig er tapet av natur en av grunnene til at klimakrisen går raskere og er mer alvorlig, nettopp fordi dyreliv og spesielt leveområder er blant de viktigste klimagassbinderne på planeten.

Fredrik Myhre, fungerende leder for havavdelingen i WWF Verdens naturfond Foto: Geir Barstein/WWF Verdens naturfond

Den ene krisen forsterker altså den andre, og vil fortsette med det så lenge vi ikke endrer hvordan vi behandler den blå og grønne kulen vi bor på.

Passende nok har vi en unik mulighet allerede neste år – i første halvdel av 2022 – for da skal verden komme til enighet om en Parisavtale for naturen, i Kunming i Kina. Vi har ingen tid å miste.

2752 arter direkte truet

Siden 1970 og frem til i dag, har vi hatt en nedgang på 68 prosent i verdens bestander av dyreliv, viser Living Planet Report 2020. Noen arter har allerede blitt utryddet, mens en rekke andre står i fare for å dø ut dersom vi ikke går inn for å snu den alvorlige trenden.

Her hjemme viser den oppdaterte kunnskapen fra Artsdatabanken at hele 4957 arter nå har plass på den nasjonale rødlista og at av dem er allerede 2752 arter direkte truet av utryddelse. De fleste av disse artene finnes på landjorda, noe som ikke er så rart siden vi har langt mer kunnskap om livet her oppe enn vi har om livet som finnes under overflaten.

Samtidig finnes det er rekke arter langs kysten, uti havet og nede på bunnen av dyphavet som har det vanskelig.

Hummer og laks

Av nye havlevende arter som har fått det tøffere siden forrige rødliste kom i 2015, er folkekjære og kjente arter som hummer og laks nå truet. Hummerbestanden har lenge vært på et historisk lavt nivå i norske farvann, og nå har dessverre feilslått fiskeriforvaltning gjennom tiår gjort at arten føres opp som utrydningstruet på den nasjonale rødlisten.

Laks har også tatt liknende steg i feil retning og er nå listet som nært truet. Det er spesielt de negative konsekvensene oppdrettsindustrien fører med seg og større naturinngrep i elver og andre ferskvannsområder som er de største truslene mot laksen som lever vilt.

Heller ikke arter i dyphavet slipper unna – og ny kunnskap om livet der nede i det tilsynelatende stummende mørket, viser at nye arter av både leddormer og krepsdyr nå er å finne på rødlisten. Mulig gruvedrift på havbunnen truer disse og flere arter med utryddelse.

Det haster

Så hva trengs for å stanse denne alvorlige trenden? Hvordan stanser vi tapet av natur? Jo, det første og blant de aller viktigste grepene Norge og vår nye statsminister Jonas Gahr Støre må ta, samsvarer med hvordan vi bør håndtere klimakrisen – å lytte til hva de miljøfaglige etatene med stor kompetanse på klima, miljø og hav sier.

Og det holder ikke å bare lytte, vi må faktisk omsette de rådene våre ledende hav- og klimaforskere legger frem til å bli gjeldende politikk for Norge – og det haster.

For hummeren vil det hjelpe å få ned det altfor store fiskepresset på arten som er i dag. Dette bør skje både gjennom strengere regler og bedre kontroll av fisket, og ikke minst ved å opprette langt flere og bedre verneområder langs kysten enn det vi har i dag.

For laksen må vi stanse alt som heter tradisjonell vekst i oppdrettsnæringen, og å heller prioritere å løse de alvorlige problemene som for eksempel spredning av lakselus, rømming av oppdrettsfisk og utslipp av store mengder med ulike former for avfallsprodukter og medisiner, som påvirker havområdene rundt og artene som lever der, i høyeste grad også villaksen.

Riv-ruskende-umulig

Når det gjelder de truede artene i dyphavet må første prioritering være å stanse dagens pågående åpningsprosess for havbunnsmineraler, i påvente av en betydelig kartlegging av naturen i dyphavet og en reell forståelse av dens viktige funksjoner for resten av livet i havet.

Det er nemlig helt riv-ruskende-umulig å skulle konsekvensutrede noe som helst på en god måte uten å ha i nærheten av noe som kan ligne basiskunnskap om natur – altså en forståelse av hvordan naturen i dyphavet henger sammen uten menneskelig påvirkning - å forholde seg til.

Slik er det faktisk i situasjonen for konsekvensutredningen på havbunnsmineraler i dag. Mange viktige arter kan gå tapt og økosystemfunksjoner kan settes i kraftig ubalanse dersom Støre ikke lytter til både nasjonale og internasjonale haveksperter i dette spørsmålet.

Årets nyttårsforsett

Å ta bedre vare på og å bygge opp igjen naturen til lands, langs kysten og til havs må være et av de aller viktigste nyttårsforsettene vår nye statsminister setter for seg selv inn i det nye året. For mange av artene på den oppdaterte rødlista, er rådene allerede ganske så klare.

Det samme gjelder for leveområder som trenger økt beskyttelse eller gjenoppretting. Dermed handler det egentlig bare om vilje. Vilje til å lytte og til å handle.

Naturen har nemlig ikke tid til å vente lenger, endringene må skje nå, før verdifulle arter og natur forsvinner for alltid. Kjære Støre, la 2022 bli året Norge legger en riktig og kunnskapsbasert plan for hvordan vi skal stanse tapet av natur, og sørg for at politikken følger planen.