For politikere som ellers sverger til hans økonomiske teorier uavhengig av fakta, kan det være en trøst at han aldri sa det. Men han gjorde det, den skal han ha.

Tom Christer Nilsen, Høyres fiskeripolitiske talsperson

Denne uken får vi et godt eksempel på hva som skjer når politikere kommer i den situasjonen at fakta endrer seg og det de trodde var fakta, viser seg å være fiksjon. Denne gangen er det partiet Rødt som har havnet der. Det er kanskje ikke så overraskende, kommunismen har hatt en egen evne til å havne i slike situasjoner. Det begynte som vanlig med gode intensjoner.

Det er gode grunner for å ønske mer bearbeiding av den fisken vi lander. Det er også gode grunner til å ikke ønske det for enhver pris. På den ene siden kan det gi økt verdiskapning og jobber, på den andre siden må det være lønnsomt.

Kreativiteten har vært stor opp gjennom årene for å komme opp med løsninger som på en eller annen måte «lure» markedet for å sørge for, i første omgang, større, mer stabil og billigere råstofftilgang til filetindustrien. Noen få viser lovende resultater; ferskfiskordning og levendelagring. Noen kan man spørre seg om tjener hensikten; pliktsystemet, og atter andre har tross gode intensjoner fortjent sin plass på historiens skraphaug.

Slik det ser ut i dag, er de mest lovende ferskfisk og levendelagring, samt de vanlige, utfordrende men viktige stikorden; teknologisk skifte, konkurransedyktig skatte- og avgiftsregime, kompetanse, produktutvikling og innovasjon, samt utvikling av nye arter og verdikjeder som oppdrettstorsk, tunikater, tare, mesopelagisk og lavere trofisk nivå.

Men Senterpartiet og Rødt har en annen løsning; Kvotetrekk.

Kreativitet i form av nye handelshindringer er ikke fremmed for noen av dem, men akkurat i dette tilfellet har de nok ikke kommet på det helt av seg selv. For dem som følger fiskeridiskusjonene, er det vel lett å se hvilken tankesmie dette forslaget kommer fra.

La oss stoppe litt opp ved Rødt. De kom først, så de fortjener oppmerksomhet. Forslaget går ut på et kvotetrekk på henholdsvis 20 prosent (torsk/hyse) og 15 prosent (andre arter) dersom fisken eksporteres uten å ha vært bearbeidet på land i Norge. Det samme skal gjelde tilsvarende for oppdrettsfisk. Det siste må en anta skal skje som en reduksjon i maksimal tillat biomasse (MTB). Dette skal skje etter en islandsk modell.

Som bakgrunn og begrunnelse for forslaget nevnes:

  • at bare 10 % av fisken landes i Norge
  • at et 20-talls familier kontrollerer halvparten av fiskekvotene
  • at der har skjedd en massiv overføring av kvoter fra kyst til trål

Det er bare ett problem med forslaget og argumentasjonen; den islandske modellen finnes ikke, og bakgrunnspåstandene er ikke sanne. Med andre ord; fakta har endret seg, i forhold til hva Rødt har trodd. Velger de Keynes eller velger de fiksjon?

Den islandske modellen er en papirtiger. Den eksisterer på papiret, som en åpning i loven for å innføre en slik regel. Men det er ikke gjort. Dermed er der ingen islandsk modell å basere sine erfaringer på.

Det er gode grunner til det. Slike handelshindre vil ofte føre til motreaksjoner fra de land som er avhengig av råstoff til sine fabrikker. I dette tilfellet er det EU og Storbritannia. En økt eksportavgift eller kvotetrekk på ubearbeidet fisk, vil nok ganske lett bli møtt av importhindre eller importavgifter på bearbeidet fisk. For å sikre egen industris konkurranseevne i god SP-ånd.

Dermed er den onde sirkelen i gang. Islendingene har tenk på dette, og sagt nei takk. Det krever heller ikke en master i internasjonal politikk for å se at konsekvensene av å innføre noe slikt i en situasjon etter brexit. Det er ennå ikke frihandelsavtale med en av våre største handelspartnere, og fiskeriforhandlingene har nettopp strandet. Det ville lett ha ført til mottrekk av det smertefulle slaget.

Å påstå at bare 10 prosent av fisken landes i Norge er rett og slett bare tøv. SSB har god statistikk. Et riktigere utsagn ville vel vært at det er litt over 10 prosent av fisken og 1 prosent av torsken som ikke landes i Norge, men at ganske mye utenlandsk fisk også landes i Norge.

Påstanden om de 20-talls familiene har heller ikke dekning. Det er heller ikke så vanskelig å finne ut av. Norske Fiskerier hadde en ganske god oversikt i ett av sine nummer.

Overføringen av kvoter fra kyst til trål er svært vanskelig å finne. I år ble der i stedet overført 4.000 tonn fra trål til kyst.

Så, altså; modellen finnes ikke, og begrunnelsene/bakgrunnsfakta er falske. Faktum har endret seg. Men Sp og Rødt endrer seg ikke. Gjennom, gjennom om så det brister.

Men stopp et øyeblikk. Har du fått med deg hva de faktisk foreslår? Det er altså å gi fiskerne kvotetrekk dersom fiskekjøperen etter å ha kjøpt fisken selger den ubearbeidet ut av landet. Fiskeren skal altså straffes for det kunden hans gjør med fisken. Der har ikke fiskeren noe som helst han skulle sagt – men skal altså straffes likevel.

Så når sjarkfiskeren leverer i lofotfisket, er det igjen væreieren som skal bestemme over ham og hans kvote. Selger oppkjøperen til Norge, så er det greit. Selger oppkjøperen videre til utlandet, så blir det kvotetrekk på fiskeren.

Wessel skrev om å rette baker for smed, dette er det samme; å straffe fisker for væreier. Vi har fått en ny fiskeripolitisk retning; den mytebaserte baker for smed – politikken.