La meg klargjøre hvorfor vi driver fangst av sjøpattedyr i Norge.
Best mulig forvaltning
Fangsten er fornuftig. Enkelte hevder at den er unødvendig. Det er jeg uenig i. Vi mennesker har et forvalteransvar for all natur, til lands og til havs. Vi har grepet inn i økosystemene, og det er vår plikt å forvalte dem best mulig. Hval og sel spiser store mengder fisk som også er mat for andre arter, blant annet mennesker. Da er det fornuftig å beskatte hval- og selbestandene for å sikre balanse i de marine økosystemene.
Fangsten er ansvarlig. Det er en seiglivet myte at Norge driver fangst av utrydningstruede arter. Ingen av artene det fangstes på er utrydningstruede. Tvert imot: Bestandene av vågehval, grønlandssel, steinkobbe og havert er stabile, levedyktige og bærekraftige.
Effektive fangstmetoder og dyrevelferd
Fangsten er etisk forsvarlig. Det blir hevdet at fangsten er brutal og barbarisk. Dette er også en myte. Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Den norske hval- og selfangsten er underlagt strenge regler for avlivning, opplæring av fangstmenn, overvåkning og rapportering.
Ifølge den siste evalueringen av norsk hvalfangst fra 2015 avliver norske fangere svært effektivt, med mer enn 80 prosent umiddelbar bevisstløshet eller død. Studier som EU har utført slår fast at den norske selfangsten foregår på etisk forsvarlig grunnlag etter strenge reguleringer.
Bærekraftig bruk
Fangsten er bærekraftig. I likhet med all fangst skal den norske fangsten av sjøpattedyr være bærekraftig. Det betyr at fangsten ikke skal gå på bekostning av økosystemene som fangstnæringen er avhengig av, og vern skal ikke hindre fornuftig beskatning.
Dessverre har det ikke alltid vært slik: I perioder har fangsten vært skadelig og ikke bærekraftig. Dagens forvaltning balanserer hensynene til vern og verdiskaping, og mellom næring, ernæring, bestander og økosystemer. Den er basert på tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og forståelsen av at bærekraftig bruk er det beste vernet.
En levedyktig hvalfangstnæring
Fangsten er lønnsom. Selfangsten er riktignok fortsatt avhengig av subsidier, særlig fordi internasjonale restriksjoner gjør det vanskelig for aktørene å drive lønnsomt. Men Norge har en levedyktig hvalfangstnæring, til tross for null subsidier og kun ett marked utenfor Norge. Det er imponerende. I dag finner vi hvalkjøtt i de fleste butikker. Jeg håper også å se selkjøtt i butikken, selv om det er et stykke fram dit.
Sist, men ikke minst:
Fangsten gir oss bærekraftig, sunn og god mat. Hver dag forsyner sjømatnasjonen Norge millioner av mennesker med mat over hele verden. Vi deltar i en formidabel dugnad for å bekjempe all sult i verden innen 2030.
Dette gir Norge et stort ansvar. Norsk sel- og hvalfangst er riktignok et svært lite bidrag, men inngår i en helhet. Vi må forvalte de ressursene vi har best mulig, for å mette flest mulig mennesker på kloden.
