Men det er et glede blandet vemod – glede for det han ga oss gjennom mange år – og for at han fikk et langt og rikt liv.

Steinar ble født i Havøysund i 1928 og vokste opp i en familie der fiskeri og politikk sto høyt på agendaen. Faren, Johannes Olsen var en driftig fiskeskipper inntil han ble slukt av politikken som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1945 til 1965. Eldstebroren Trygve og tvillingbroren Birger fulgte i farens fotspor som dyktige fiskere. Trygve var også fiskeriminister og Birger nestformann i Norges Fiskarlag. Steinar og yngstebroren Kjell reiste også på fiske i ungdomsårene, men de valgte begge en akademisk løpebane som marinbiologer.

Steinar gikk på Voss landsgymnas – og det var vel på den tida (høsten 1944) at Olsen-familien opplevde dramatikken under tyskernes tilbaketrekking fra Finnmark, med tvangsevakuering og nedbrenning av nesten all bebyggelse.

Steinar studerte ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden på fisk i Antarktis – der han samlet sitt biologiske materiale om bord på norske hvalfangstskuter. Med eksamenspapirene i lommen vendte han tilbake til Vestlandet som vitenskapelig assistent ved Havforskningsinstituttet. Men Steinar ville videre ut i verden og ble engasjert i fiskeriprosjekter for FAO og Norad. Han jobbet en tid i Vest-Afrika og hadde et langt engasjement som forskningssjef i det første norske fiskeriprosjektet i Kerala, India.

Etter et forskningsopphold i Newfoundland tidlig på 1970-tallet, ble Steinar kalt hjem for å bygge opp moderne norsk forskning på utvikling av fiskeredskaper, og ble leder og første ansatte ved Fangstseksjonen i det nyetablerte Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt (FTFI). Gjennom rekruttering av forskere og teknikere med praktisk fiskerierfaring bygde han gradvis opp et av verdens ledende fagmiljøer på området. Han la opp til en flat organisasjonsstruktur under mottoet «En for alle – alle for en», der forskerne ikke var viktigere enn resten av staben.

Steinar forsto betydningen av å studere fiskeatferd som grunnlag for utvikling av fiskeredskaper og investerte i avansert instrumentering, blant annet de første lavlys-kameraene for undervannsfilming. I starten var det prosjekter for utvikling av line- og teinefiske, men etter hvert bygde han opp kompetanse innen de fleste fiskeredskaper, som juksa, dorg, trål, snurrevad og ringnot.

Han forsto også viktigheten av internasjonalt samarbeid og prioriterte deltakelse i arbeidsgruppene for fiskeatferd og fiskeriteknologi i det internasjonale råd for havforskning (ICES) – som var en meget god læringsarena for oss.

Steinar var en meget god leder. Som nyansatte forskere ga han oss full tillit fra første dag, og bokstavelig talt kastet oss ut på dypt vann. Han lot oss følge opp våre egne ideer for utvikling av ulike fiskemetoder. Steinar ga oss en god klapp på skuldra når vi kom hjem fra tokt med gode resultater, og når et forsøk gikk dårlig, vanket det ikke kritikk, men hans standard trøstende ord: «Hvem teller vel på seierens dag de tapte slag?». Han prioriterte anvendt og resultatorientert forskning framfor det akademiske, noe som etter hvert førte til en rekke forbedringer av våre fiskemetoder.

Steinar var leder av Fangstseksjonen til 1991 - da FTFI ble oppløst og Fangstseksjonen ble en del av Havforskningsinstituttet (HI). Steinar ble da bedt om å lede det nyetablerte Senter for marine ressurser ved HI, med seksjonene Bunnfisk, Fangst, Pelagisk fisk og Sjøpattedyr. Han hadde denne oppgaven i to år, før han på ny dro ut i verden – som fiskerirådgiver i Namibia. Han avsluttet sin lange og fargerike karriere med forskning på vår gjest i nord; kongekrabben.

Steinar hadde også i mange år bistilling som professor ved Universitetet i Bergen.

Steinar elsket festligheter – som den tradisjonelle julefesten på avdelingen med alle ansatte og deres partnere – hvor han ga sin tradisjonelle årstale. Pensjonerte kolleger var også invitert, og Steinar fortsatte å gi sin årstale også etter at han var gått av – den siste i 2019 i en alder av 91 år før Covid la et lokk på det hele. Ved flere anledninger ble hele avdelingen invitert hjem til Steinar og kona Bendigt på Hatlestad terrasse hvor han blant annet trakterte gjestene med sin hjemmelagede krekebærvin basert på egen bærplukking i Finnmark eller på feriestedet i Oviken i Sverige.

Steinar var stolt av oss – og vi av ham. Kjære Steinar; på vegne av nåværende og tidligere kolleger ved Fangstseksjonen/ Havforskningsinstituttet:

Takk for den du var for oss, og for den fantastisk flotte arbeidsplassen du skapte!