Min båt er lastet med høringer …

Jeg tror det er mange som sliter med å holde følge og det blir nok ikke enklere med tiden. Samtidig ser man av og til lysglimt, slik som videreføring av dispensasjoner.

I noen saker vises det velvillighet til å utsette store og tunge høringer, som er vanskelig å vurdere for de det berører. I andre saker får vi raske avgjørelser.

Steile fronter

Flere i næringen er snare med å kritisere myndighetene, meg inkludert, men hva gjøres faktisk og hva er grunnen til at det til tider oppstår steile fronter og opphetede konflikter? At det er et mangfold av interesser som er til dels motstridende i sjømatnæringene – det er vel heller utvilsomt.

To sjarker på et felt kan ha motstridende interesser og det kan også oppdrettsnæringen og villfisknæringen.

Ulikhetene er ikke bare mellom næringene som sådan, men også innad i de ulike gruppene. Enten man ser på det som fartøysgrupper eller andre grupper, så er vi uenige.

Men er vi stort sett uenige? Tja, si det. Jeg lurer på om saksmengden innenfor sjømatnæringene er både større og til dels tyngre enn i mange andre bransjer.

Jeg skulle gjerne likt å se sammenlikninger med andre bransjer på nettopp dette. Samtidig griper de ulike områdene ofte inn i hverandre. Da kan det fort bli mange kokker.

Går under radaren

Et relativt stort saksmangfold, vil nok medføre at mye går under radaren til folk. Det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på det som er aktuelt.

Når man endelig har innhentet etterslepet, baller det på seg flere nye saker og man kan til tider få en ganske aggressiv og innbitt debatt rundt saker som for enkelte har vært kjent i lang tid, mens for andre er helt nytt av dagen.

Nettopp denne evige utviklingen, er nok både det jeg liker og samtidig misliker med næringa.

Noen ganger undres jeg blant annet over hvorvidt det er igangsatt nye tiltak bare for at nestemann skal bruke tid på ikke å gjennomføre det?

Rett som det er, ser man også at store tunge tiltak som man kanskje ikke er fornøyd med blir avlyst i siste sekund. Veien frem til avlysningen har da som regel både vært tidkrevende og til tider altoppslukende for de berørte.

Det er ikke rent sjelden man møter på de som mener at gjennomføring av visse tiltak betyr kroken på døra for dem for godt. Også blir det ikke gjennomført allikevel og man går tilbake for å innhente etterslepet – på gjensyn.

Pingere, røktingsplikt, skatter, avgifter

Er vi gode på å hyle på rettferdighet, eller er det mye unødvendig som blir forsøkt tredd nedover øra på næringen?

Kommentarfeltene koker og pingere, røktingsplikt, skatter, avgifter, råtnetråd, rømningshull, kvoter, arter og redskap kastes vegg imellom.

For villfisknæringens vedkommende, forvalter man en felles ressurs med de plikter og ansvar det medfører – samtidig skal alle ha til smør på brødskiva og en del unner seg også mer oppå det.

Er det forvaltningen og myndighetene som for harde livet forsøker å holde en gjeng opprørske juksefanter i øra?

Eller er det en næring som klamrer seg fast for harde livet i møte med nye plikter, retningslinjer, lover og regler?

Uavhengig av hvilket ståsted man inntar, så er det til tider vanskelig å holde følge. Etter min mening gir det også lite rom for innovasjon og fornyelse på selvstendig grunnlag.

Mye av fornyelsen skjer under tvang og det avstedkommer til tider avsky fra brukerne som har fått det påtvunget.

Mer enn 24 timer i døgnet

Mange føyer seg, noen er fornøyd med nye tiltak, noen finner artige smutthull og andre måter å forbigå meningen med tiltaket og atter andre, (i visse tilfeller) tar på seg lua og setter kroken på døra en siste gang.

Innovasjon og fornyelse bør resultere i noe som flere andre aktører ser den samme nytten av. Av den enkle grunn at brukeren selv ser behovet og hvilke fordeler det kan medføre. Det er utrolig spennende å få lov å være med å følge utviklingen.

I næringen er det også noen som åpenbart har mer enn 24 timer i døgnet. De rekker over å skape noe nytt, ved siden av sitt daglige virke, samtidig som de skal etterkomme alle krav og plikter som de er pålagt.

Måtte fremtiden bringe flere slike mennesker inn i sjømatnæringene, slik at vi forhåpentligvis kan modernisere og fornye oss på selvstendig grunnlag!