Nå har hvert anlegg en fôr-flåte med tonnevis med pellets i lagertanker. En bunt med svarte plastrør går ut fra flåten, og ender i midten av hver mære i et rør. Med jevne mellomrom sørger trykkluft for at pellets blir spredt rundt. Praktisk og enkelt.
En rekke kameraer er plassert i mærene, og på flåten finnes en rekke overvåkingsskjermer. Røkteren kan sitte lunt og godt og følge med på at alt er i orden.
Forskere kan fortelle oss at med det forbruket av plast vi har, og alt som ender i havet, vil det innen 2050 være mer plast enn fisk i verdenshavene. Verst er mikroplast, - enten i form av nedbrutte plastartikler, eller som direkte utslipp fra såkalte velvære-produkter. Kremer og tannpasta som inneholder mikroplast som skal slipe bort døde hudceller, eller gjøre tennene ekstra hvite.
Problemet med mikroplasten, er at fiskeyngel spiser den. Størrelsen er til forveksling lik plankton, men yngelen sulter i hjel ganske raskt.
Oppdrettsnæringen er en direkte leverandør i havet, av mikroplast i ganske store mengder.
Det ligger mellom 3 og 12 tusen meter fôringsrør i de cirka tusen anleggene langs kysten vår. Rørene skiftes ut hvert tredje år, for da er det nederste partiet av rørveggen slitt nesten igjennom. Pellets som blåses gjennom røret, fungerer omtrent som sandblåsing, bare litt langsommere.
Det forsvinner 1,5 kg plast per ti meter fra rørene på denne måten i løpet av tre år. Hvis vi regner med et forsiktig gjennomsnitt på fire tusen meter rør for hvert av de tusen anleggene, vil hvert anlegg bidra med 600 kg mikroplast på tre år. Eller 600 tonn langs hele kysten. Ferdig finmalt og klar til å spises av fiskeyngelen.
Vi opplever nå at kyst-torsken har havna på rødlista. Turistfisket har skylda er omkvedet, men det stemmer ikke. Enhver kystfisker har erfaring for at torsken ikke liker seg i nærheten av oppdrettsanlegg, som ofte også er plassert i torskens gyteområder og legger store mengder slam på bunnen. Godt fiske i en fjord, blir ødelagt når et lakseoppdrett blir etablert. Det er mengder av observasjoner av dette, og at når anlegget forsvinner kommer fisken tilbake. De svarte rørene serverer ikke bare pellets til laksen, men små-mat til yngelen også. Noe som neimen ikke er til å vokse seg stor på.
Løsning: All oppdrett i lukkede anlegg, og det begynner virkelig å haste.