Over 11 tonn fiskefilet har tollerne beslaglagt i 2017. Det skal tilsvare nær 37 tonn med rund fisk. Det er langt mer enn i 2016 og ganske urovekkende. Ikke minst fordi det garantert finnes store mørketall for fiskesmugling fra Norge.
Det store spørsmålet er om myndighetene setter inn nok ressurser på å stanse denne strømmen av ulovlig fisk ut av landet. Men først litt fakta.
Det er ikke uventet at smuglingen øker, siden fisketurismen øker. Regiondirektør ved tollregion Nord-Norge, Atle Joakimsen sier til Fiskeribladet at i hans region er det tatt flere beslag enn de siste årene. Ved nordnorske grensestasjoner stanset tollere smuglere med 4,4 tonn fiskefilet i fjor. I tillegg ble 159 kilo kongekrabbe beslaglagt i fjor.
I 2016 ble det til sammenligning beslaglagt
. Det er en økning på cirka 70 prosent beslaglagt fisk i Joakimsens distrikt. Det største enkeltbeslaget var på 323 kilo ved Neiden tollstasjon 3. september i fjor.Joakimsen vet ikke om det smugles mer fisk eller om tollerne har gjort en bedre jobb. Sikkert både-og, tenker jeg. Totalt i tollregionene ble det beslaglagt 11,2 tonn filet, fordelt på tollregionene Nord-Norge med 4,4 tonn, Midt-Norge med 3,2 tonn, Vest-Norge med 319 kilo, Øst-Norge med 87 kilo og Oslo og Akershus med 3,2 tonn fiskefilet. Sistnevnte gjelder beslag gjort på blant annet Kiel-fergen.
Det eneste som fungerer mot fiskesmugling er å gjøre smuglingen mindre attraktiv
Så hva har egentlig norske myndigheter gjort for å stanse kriminaliteten? Fint lite vil jeg påstå. Fiskeridepartementet vil stoppe fiskesmuglere med reguleringer og skjemavelde.
og hvor mye fisk gjestene får med seg er innført. Ser flott ut, men virker det på de kriminelle fiskesmuglerne?Skulle ikke forundre meg om fiskerimyndighetene på slutten av året serverer oss en flott rapport med statistikk over hva turistbedriftene har rapportert inn. Men der står selvfølgelig ikke hva som er smuglet ut av landet.
Alle andre får kun ta med seg 10 kilo ut av landet. Myndighetene tror på ordnede former for næringen, lettere å gjennomføre kontroll og holdningsskapende arbeid. Sikkert, men det holder ikke. Fiskesmuglerne blåser i reglene, det vet vi. Det eneste som fungerer mot fiskesmugling er å gjøre smuglingen mindre attraktiv. Kontrollører må ut i felten for å ta de organiserte kriminelle. Tollstasjoner må være bemannet og reaksjonene på beslag må svi.
Stoppes du med for mye fisk ved grensen, må du ut med 100 kroner per kilo fisk over tillatt grense. – Det er kanskje ikke en avskrekkende sum. Kanskje er den moden for å bli revidert, påpeker Joakimsen.
Ja, det var mildt formulert. Smuglerne må oppleve at fiskesmugling blir tatt på alvor. I tillegg til inndragning av fisken, bør bøtene svi, etter alvorlighetsgrad, tilsvarende for trafikkbøter eller forelegg for eksempel. For å komme problemet til livs må det settes inn ressurser i Tollvesenet slik at tollerne er til stede, også utenom vanlig kontortid. Tollerne må få ressurser til timer og utstyr for å ta smuglerne. Nå baseres mye på tips, gjerne om biler fullastet med fiskefilet. Smuglerne er ikke dumme, de dukker ikke opp og har gjerne kjørt en annen vei.
Men nå kommer det et verktøy som stadig flere land tar i bruk i trafikksammenheng. Skiltgjenkjenningssystem. Politi og biltilsynet bruker det i dag for å ta alt fra ettersøkte biler til bileiere som ikke har betalt sin forsikringspremie.
Alle grensestasjonene i Tollvesenet skal få skiltgjenkjenningssystem innen utgangen av 2019. Foreløpig er det kun på Neiden og i Skibotn at tollregion Nord-Norge har dette. Det verktøyet kan bli nyttig i kampen mot smuglere og andre kriminelle. Spørsmålet er hvorfor myndighetene bare har pøst på med skjemavelde og reguleringer og ikke gitt Tollvesenet skikkelig verktøy tidligere?
