Nok en gang kommer det melding fra Kystvakta om utkast av fisk i garn- og linefiske utenfor Vesterålen. Dette er en meningsløs sløsing med fiskeressursene og vitner om holdninger som tilhører en annen tid. Dessverre fortsetter enkelte fiskere å ødelegge ryktet til det store flertallet av fiskere, som har lært seg å håndtere både fisk og redskaper bedre.
Meldingen fra Kystvakta kommer etter noen dager der det har gått rykter om slike utkast. Fiskere som Fiskeribladet har snakket med, hevder at det dreier seg om noen få fisker, og ser på Kystvakta som noen overivrige spioner og inspektører. Dette er å snu saken på hodet. Hvis det er kun snakk om noen få fisker, koster det fiskerne lite å ta dem med på land og «dumpe» dem der i lag med restavfall som kan benyttes til alt fra ensilasje til omega-3 produkter. Utkast av fisk på havet er, og skal være, ulovlig.
Samtidig med utkastet kommer det innlegg fra forskerhold om at fiskerne ivaretar kvaliteten på fisken dårlig. Også det en gjentagelse av forhold som betegner forhistoriske holdninger. Det vitner om et fravær av yrkesstolthet og holdninger til det privilegiet som er gitt fiskere til å høste en fellesressurs som betegnes som det ypperste av mat fra havet. Den norske torsken er anerkjent som en matvare av god kvalitet, til tross for den dårlige behandlingen deler av fangstene får.
Heldigvis er det de færreste som også behandler fisken dårlig, og det skjer helst når mengdene som fanges er store. Dessverre får ikke en dårlig håndtering av fangst følger for fiskerne som leverer slik fisk. Også det et forhold som er påpekt fra forskere i lang tid, og noe som skjer til tross for at båter og redskaper har gjort det mulig å håndtere fisken langt bedre.
Dessverre får ikke en dårlig håndtering av fangst følger for fiskerne
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har satt i gang et prosjekt de har knyttet til Nofima for å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og for bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff. Forskerne som har fått oppdraget spør seg – hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav? Svarene på disse spørsmålene er det som kan bedre kvaliteten, mer enn dokumentasjonen av at det leveres for mye fisk av dårlig kvalitet. Det bør være dokumentert godt nok.
Forskerne peker på noen løsninger allerede. Maksimal ståtid for garn, maksimal fangstmengde i snurrevad og krav til bemanning og utstyr, er noen av forslagene. Det har lenge vært argumentert med at det må en holdningsendring til blant fiskerne. Denne argumentasjonen synes fåfengt. Det synes som om det må mer håndfaste tiltak til for å bryte med forhistoriske holdninger.
