Fra biologiens side er svaret ganske enkelt. Du er en samling celler, levert fra en form for moderlig organisme, og meningen med livet er reproduksjon.
- Marinbiolog og forskningsformidler med munndiaré, og grunnlegger av Lei en biolog.
- Lei en biolog er et slags agentur, der musikere og komikere er byttet ut med skravlesjuke fagfolk.
- Vi har som mål å spre tant og fjas ispedd en dæsj vitenskap, for å vise hvor gøy biologifaget faktisk er.
- Ta gjerne kontakt på post@leienbiolog.no for å booke din neste favorittbiolog.
Dette er egentlig bare et fancy ord for sex. Og sex selger, så derfor har jeg lurt Fiskeribladet til å dedikere denne lille seksjonen til nettopp det.
En kamp om tilværelsen
Strengt tatt kunne jeg like greit kalt det «dysfunksjonell seksuell atferd i dyreriket». Vi mennesker liker jo å tro vi er kreative og utfordrende når det kommer til sexskapader, men uansett hvor mange kategorier med voksen-tv vi klarer å lage, vil vi aldri noensinne komme opp på nivået av galskap som rår der ute i resten av den levende verden.
Dyreriket generelt har nemlig vært her lenger enn oss. Mye lenger. Og det har ikke alltid hatt samme tilnærming til «det vakraste to individ kan gjere med kvarandre» som oss mennesker. Tvert imot er sex i mange tilfeller en kamp om tilværelsen, på godt og vondt.
Et eksempel på det finner vi hos de eksepsjonelt undervurderte blekksprutene. Hos alle kjente blekkspruthanner finner vi en spesielt utformet arm, en såkalt hectocotylus, som den bruker som redskap for å få landa avtalen med sin(e) utvalgte.
Når det nærmer seg hekketid og hannen har fått lurt til seg en hunn, sniker han armen opp under kappen sin, henter en liten sædpakke og suckerpuncher hunnen med den. Bokstavelig talt. Blekksprut tar fisting til et nytt (og overraskende funksjonelt) nivå.
Flere strategier
Hos enkelte arter av de åttearmede blekksprutene (octopus på engelsk) er det om mulig enda flere strategier, og hunnen er ikke bare sjefen, men også en drapsmaskin. I mange tilfeller vil hannen bli brukt som en post-kurtøs snack om han ikke passer seg. Kall det gjerne «Netflix and kill».
Dette har resultert i to strategier:
- Utvikle en veeeeeeldig lang hectocotylus, slik at man kan daske på plass spermpakken sin og så forsvinner kjappere enn en kamelfis i ørkenen.
- Rive av seg hele armen, kaste den på hunnen og så stikke. En mer bokstavelig tolkning av «go fuck yourself» skal man lete lenge etter.
Så sånn er det.
Og apropos avkappede kjønnsorganer, la oss snakke om børstemark! Også kjent som meitemarkens havlevende søskenbarn.
Alle organer blir kjønnsorganer!
Nå finnes det nesten like mange reproduktive strategier som det finnes arter børstemark, men noen av dem er verdt ekstra oppmerksomhet. Nereidene, for eksempel, bytter ut alle organene med kjønnsorganer når de kommer i puberteten, og når det er på tide å spre genene, svømmer de opp i overflaten, møter sine artsfrender og sprenger. Ut med et smell, bokstavelig talt.
En liten sidegrein kalt Syllidae har på sin side funnet ut at dette med svømming og eksplodering er slitsomt, og har utviklet noe vi kaller schizogami. Og med «vi» mener jeg alle de som jobber med børstemark, og det inkluderer egentlig ikke meg i det hele tatt.
Schizogami er en slags variant av splittet personlighet for reproduksjon. Disse sedate markene lager like greit en haug med kopier av genitaliene sine. Selvfølgelig med øyne og svømmeføtter, fordi hvorfor ikke?
Når klone-genitaliene (klonitaliene?) er ferdig utvokst, får de med seg en liten matpakke, og sendes av gårde til gyteplassen for å sprenge med sine likesinnede.
Så neste gang du har dårlig samvittighet for å ikke ha tatt oppvasken, kan du tenke litt på syllidene, som er så late at de ikke engang gidder å ha sex selv.
«Traumatisk inseminering»
En annen gruppe med betvilsom befruktning, er flatormene (Rekke Platyhelminthes). Det finnes mange grupper flatorm (inkl. den infamøse bendelormen, som for øvrig befrukter seg selv), og hos de frittsvømmende flatormene finner vi et spennende konsept biologien på presist vis har valgt å kalle penisfekting.
Det er nesten like gøy som det høres ut. Bare ikke. For her kommer vi også inn på det som kalles «traumatisk inseminering».
Penisfekting og traumatisk inseminering er to sider av samme sak hos flatorm. De er hermafroditter, altså i besittelse av både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer, så de trenger bare å finne en annen artsfrende for å få i gang sambaen.
Når to flatorm møtes på slagmarken, reiser begge seg opp på «bakbeina» og dytter frem to peniser (hver), som nå plutselig stikker ut fra den ellers flate magen.
Førstemann vinner
Så er det bare å la kampen begynne, hvor målet er enkelt: Førstemann til å stikke hull på den andre vinner, som en slags seksuell sudden death. Og det spiller ingen rolle om du stikker penisen din i øyet eller rumpa på motstanderen.
«Life finds a way», som det heter, og så er det bare å vente på å få bære frem neste generasjon svømmende tepper.
Det å vinne vil i denne situasjonen egentlig bare si at man slipper å gå gravid. «Vinneren» kan krype av gårde og ikke tenke mer på det, mens den som sitter igjen må ruge frem et par hundre tusen egg.
De får til gjengjeld velge farge på gummistøvlene til avkommet, så ikke så gærent at det ikke er godt for noe si.
Så vet du det!
