Kritikken mot det planlagte raudåtefisket når nye høyder, og denne gangen er det den markante og frittalende fiskeren Einar Meløysund som skyter mot prøvefisket etter raudåte. Han mener dagens forvaltning er basert på manipulerte tall, og viser til en rapport/notat fra Fiskeridirektoratet som antyder at fangstprøvene ikke er representativt for de reelle bifangst-tallene. Detaljene som kommer frem i rapporten er såpass urovekkende at det er forståelig at det stilles spørsmål ved om det planlagte raudåtefisket er bærekraftig.

Etter at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) åpnet for et kommersielt fiske etter raudåte har kritikken haglet. Skeptikerne har vært spesielt oppgitt over det kystnære raudåtefisket, siden de mener dette vil gå ut over andre bestander. Blant annet hevdes det at raudåta er maten til kysttorsken, og at et omfattende raudåtefiske kan gjøre situasjonen for kysttorskbestanden enda mer kritisk.

Nesvik foreslo i vår et fiske på 254.000 tonn. I tillegg ble det gitt en områdekvote på 3000 tonn som kan høstes i et kystnært område. Dessuten fikk Calanus en forsøkskvote på 5000 tonn. Tilbakemeldingen på forslaget kom umiddelbart, og blant annet mente de store fiskerorganisasjonene at dette var svært uklokt.

Nå kommer det altså frem at Fiskeridirektoratet har stilt seg kritisk til det pågående prøvefisket. I et internt notat fra direktoratet settes det blant annet spørsmål ved prøvetakingsutstyret som ble brukt for å gi grunnlag for vurderingene departementet senere kom med. Utstyret skal blant annet ha redusert tallene for bifangst under prøvefisket. 

Hvorfor ble feil med prøvetakingen i raudåtefisket holdt skjult fra offentligheten?

Calanus som har gjennomført prøvefisket tar kritikken på alvor, og påpeker overfor Fiskeribladet at de nå har sørget for at prøvetakingen blir gjennomført på en korrekt måte. Samtidig påpekes det fra selskapet at det kun er to forhold der innblandingen er problematisk. Meløysund går imidlertid lenger i sin kritikk, og mener dette vitner om at raudåtefisket baserer seg på et bilde som ikke stemmer overens med virkeligheten. 

Notatet viser at fiskeriministeren har en forklaringsutfordring. I hvilken grad er hans politiske vedtak basert på den misvisende prøvetakingen? Det gjør ikke situasjonen noe bedre av at Nesvik i lang tid har avvist kritikken fra fiskerne som ubegrunnet. Det er også naturlig å stille spørsmål om hvorfor fiskeridirektøren, som visste om det interne notat, støtter ministerens vedtak.

Rapporten fra Fiskeridirektorater er såpass kritisk at informasjonen burde kommet frem langt tidligere tidspunkt. Det gjør ikke situasjonen noe bedre av at dette harmonerer med den generelle kritikken fra fiskerne. Vi forstår derfor godt at Meløysund stiller spørsmål, og det er derfor naturlig å be om et svar på hvorfor slik informasjon er holdt borte fra offentligheten.