Oppdrettsnæringen har vokst uten at det er tatt godt nok hensyn til vannforekomstene og etablert miljøkunnskap, ervervet over 40 år. Føre-var-prinsippet og forurenser-betaler-prinsippet er fullstendig tilsidesatt. Hvordan i all verden kan en industri som oppdrettsnæringen tillates å vokse inn i himmelen uten god nok regulering?
Ikke bærekraftig
For meg virker det som om politikere, forskere og oppdrettsnæringen forsøker å løse problemer etter hvert som de dukker opp. En reaktiv tilnærming, som helt tydelig ikke fungerer. Det er her norsk lov og rett og EUs direktiver skal gripe inn, men også dette ser ut til å bli fullstendig ignorert.
Helt siden 2014 har en rekke organisasjoner sendt inn bekymringsmeldinger og klager til Eftas overvåkingsorgan (ESA) på oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig og bryter vanndirektivet. I 2017 svarte ESA miljøorganisasjonen Sabima med at ESA avventer resultatet fra Norges vannforvaltningsplaner for 2016-2021, før ESA foretar dypere undersøkelser om oppdrettsnæringens praksis og hvordan vanndirektivet er implementert i Norge.
Trafikklysordningen
Det eneste som skjedde i perioden var at Norge innførte trafikklysordningen i 2017, der lakselus på vill laks var den eneste miljøindikatoren. Men Klima- og miljødepartementet beroliget ESA med at det nedlegges stor innsats på å øke kunnskapen innen miljøpåvirkninger på vill laks, sjøørret og sjørøye.
Ikke nok med det, Klima- og miljødepartementet viste til at vesentlig innsats blir lagt ned for å inkludere de nevnte miljøpåvirkninger i vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027. Status per i dag er at det ikke foreligger noen andre miljøindikatorer enn lakselus på vill laks og det viser seg at oppdrettsnæringen stryker på denne miljøindikator alene, lusa vinner!
Sammensatt problemstilling
Miljøpåvirkningene fra oppdrettsnæringen er sammensatt og består av: Rømt svartelistet anadrom regnbueørret og oppdrettslaks, lakselus på sjøørret og sjørøye, påvirkning på kysttorsk, skottelus på leppefisk og andre ville arter, spredning av virus og bakterier, dumping av urenset mikset avfall rett ut i sjøen, bruk av kjemikalier og medisiner, dårlig bunnforhold, dårlig dyrevelferd og forbruk av leppefisk.
En annen faktor er at kystfiskeren blir påvirket negativt av praksisen. Siden 2017 har Norges miljøvernforbund fulgt opp med to klager i 2019 og 2020, men først i 2022 tok ESA opp min personlige klage og vurderer nå å rette frem spørsmål til de norske myndigheter.
Spenning
Klagens kjerne går på at Norge har ikke transformert og gjennomført vanndirektivet til norsk lov og rett på en riktig måte og oppdrettsnæringen praktiseres ikke bærekraftig. Jeg er spent på hva slags forklaring Klima- og miljødepartementet kommer rekende med denne gangen. Så får vi se om liten tue kan velte stort lass eller om ESA igjen slår seg til ro med de norske myndigheters bortforklaring.
