Samtidig som det er god musikk i ørene til dem som ikke vet hva dette innebærer. Har disse to partiene på et tidligere tidspunktskjønt hva de har vært med på har muligheten så absolutt vært langt enklere enn i dag. SV i Brundtlandregjeringen i 10 år på 1990-tallet. Sp i Bondevik-regjering etter århundreskiftet. Senere i rød-grønn regjering i 8 år, der begge partiene var med i samme regjering. Det er Finnmark Sp og Iversen som nå foran valget krever fisken tilbake til folket.

Per Sandberg som er en handlingens mann la i vårsesjonen fram forslag sammen med Høyre om at det kvotebelagte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark også skulle gjelder Vest-Finnmark. Finnmark Sp og Iversen støttet dette forlaget. Men Sp sentralt gikk imot og stemte sammen med Finnmark Ap.

SV har ikke skjønt at de har vært med på å privatisere Norges desidert største fornybare ressurs, nemlig fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet som den norske fiskeflåten har tilgang til å utnytte

Ingalill Olsens forslag var at bare Måsøy, hennes egen hjemkommune skulle med. Dette viser at solidaritet er et fremmedord for Ingalill Olsen og for Finnmark Ap, til stor skuffelse for fiskerne i Finnmark. Så kan man spør seg om Sp sentralt er troverdig i saker som angår Nord-Norge og Finnmark. Når de som sitter i Oslo stemmer imot viktige saker som Finnmark Sp tar opp. Sp som alltid har vært borgerlig grønt sentrumsparti kan ikke lenger påberope seg denne betegnelsen i og med at de går i tospann med de røde sosialistpartiene. Dersom disse partiene får flertall etter valget er Sp med på å sette inn Støre som statsminister som utad virker både arrogant og militant, snakker fort med lite innhold, vet best og alt opptrer på en måte som er uheldig for samarbeidet i Stortinget.

Det samme SV går sterkt ut mot privatisering med Kirsti Bergstø som frontfigur. Ære være henne for at hun tør å nevne dette om at fisken skal tilbake til folket. Det samme vil jeg si til Sps Geir Iversen. Begge to burde for lengst ha forstått at dette er bare et ord i en valgkamp, men samtidig et forfalsket budskap til folk som ikke vet bedre eller hva det innebærer. Sp har derimot en kjempesak for dem som produserer mat. Det er å love å redusere ulvestammen sterkt. SV har ikke skjønt at de har vært med på å privatisere Norges desidert største fornybare ressurs, nemlig fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet som den norske fiskeflåten har tilgang til å utnytte.

Den norske fiskeflåten som utnytter våre fiskeressurser er privateid. Selvfølgelig, hvem ellers skulle eie den flåten. Skulle staten eie eller delvis drive den slik det er i Russland. Dette er ikke barnehager Bergstø. Det er snakk den eneste som foreslo å oppløse kvotesystemet, nemlig formannen Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag i 1992. Da hadde det vært enkelt hvis det hadde skjedd. Det er 27 år siden kvotesystemet ble innført, 15 år siden struktureringen ble innført. På disse 15 årene er det investert et ukjent antall milliarder i kvoter bare i kystflåten.

Selv om pelagisk sektor som utgjør ringnotflåten og trålerflåten blir holdt utenfor et slikt grep vil det måtte medføre en god del utredninger først. Det første spørsmål som blir stilt er hvem som skal betale regningen. Uansett om det skal gå over statsbudsjettet eller hentes fra Oljefondet så må staten betale fiskerne for alle kvoter som er kjøpt i disse årene siden struktureringen ble innført. Det samme må staten gjøre med all gjeld som fiskerne har tatt opp i bankene i samband med kjøp av kvoter. Noe annet er utenkelig dersom kvotesystemet skal gå i oppløsning og fisken som har vært kvotebelagt blir statens eie som før.

Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har kastet seg inn i valgkampen for å hjelpe Jonas Gahr Støre som for lengst har utropt seg selv til statsminister. Det er derfor et interessant å få en kommentar fra Støre om denne saken er tema for hans nye regjering etter valget. Det er også interessant å få en kommentar fra både Gro Harlem Brundtland som innførte kvotesystemet og fra Kjell Magne Bondevik som er ansvarlig for at fiskeriressursene ble omgjort til en handelsvare som har gjort noen så rike at de kan kjøpe seg inn gjennom den trange porten, mens et flertall av fiskere må stå med lua i handa for å komme seg inn og høste av den største ressursen langs norskekysten. Var dette en politisk skandale som de to tar ansvar for? Og vil de står fram og beklage eller forsvarer de sine politiske handlinger.

Alle som hadde kvoter på torsk, hyse, sei og sild fra 1990 og fram til 2002 før Bondevikregjeringen kom, måtte gi kvotene sine gratis tilbake til staten når de avsluttet fiske. Når Bondeviks regjering omgjorde kvotene til handelsvare har de fleste som i løpet av disse 15 årene blitt mangemillionærer på salg av noe som tilhørte samfunnet og som har skapt store økonomiske forskjeller blant fiskeribefolkningen.