Hvilke forventninger har mannskapet på norske fiskebåter til fremtiden, var navnet på et av temaene under landsmøtet til Norges Fiskarlag. Det dreide seg om god familieøkonomi, gode arbeidsrutiner, organisert fritid og sikker lott. Det eneste som ikke ble nevnt var den store elefanten i rommet, nemlig sosial dumping og forskjellsbehandling av utenlandske arbeidstagere. Hvorfor våger ikke Fiskarlaget å ta opp det som virkelig betyr noe? 

Fiskeribladet har de siste månedene skrevet svært mye om hvordan enkelte norske fiskebåtredere behandler utenlandske arbeidstagere, og vi vet at flere rederier er under politietterforskning for mulige lovbrudd. Ikke bare gjelder det påstander

, det er også påstander om at

Under avsløringene har knapt Norges Fiskarlag, eller for den del rederorganisasjonen Fiskebåt som representerer disse rederne, våget å åpne munnen. Til tider har det vært pinlig taust. Trolig skyldes det redselen for å fornærme egne medlemmer.

En ting er at

, noe annet er det at en avdeling i Fiskarlaget som representerer mannskapet ikke våger å sette søkelyset på problemet. De eneste som tør å snakke rederne imot ser ut til å være Sjømannsforbundet. 

Hva skjer med mannskapets rettigheter når fiskebåtene fylles opp med underbetalte østeuropeere?

Da landsmøtet hadde muligheten til å ta opp denne betente saken satt de heller helt stille i båten. De ville heller debattere de ufarlige problemene. Om muligheter til et godt familieliv, skikkelig internett om bord og gode og sikre arbeidsrutiner. 

Hvorfor våger ikke Fiskarlaget å debattere det som virkelig betyr noe? Det som på sikt kan endre alt det som mannskapet ønsker å sikre. For hva skjer med mannskapets rettigheter den dagen norske fiskebåter fylles opp med underbetalte østeuropeere? 

Som en konsekvens av denne pinlige tausheten blir det helt naturlig å spørre hvem andre enn fiskebåtrederne som vil melde seg inn i Fiskarlaget når grunnleggende arbeidstagerrettigheter blir feid under teppet på den måten? For er det ikke nettopp norske redere, som opererer på kant med loven, som undergraver det mannskapet er så opptatt av? Ser ikke fiskerne det?

Måten Norges Fiskarlag har håndtert spørsmålet om utenlandsk arbeidskraft om bord står dessverre til stryk. Og når mannskapets representant ikke tar tak, hva skjer med omdømmet til organisasjonen blant nettopp mannskapet? I hvilken grad er det noe poeng for en ansatt å være medlem av Fiskarlaget når de virkelige utfordringene ties i hjel? 

Les reaksjonen fra Fiskarlaget her: