Årets norske torskekvote er på 425.000 tonn. Kvoten neste år antas å bli rundt 340.000 tonn, avhengig av kvotefleksen. Med et ytterligere fall på 20 prosent i 2023, får vi en kvote på rundt 275.000 tonn. Et naturlig spørsmål er hvordan kvotenedgangen vil påvirke torskeprisene og de strategiske valgene til aktørene i verdikjeden for torsk.
Handlingsregelen slår inn
Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) kvoteråd for nordøstatlantisk torsk er en totalkvote på 708.480 tonn i 2022. Det er en nedgang på 20 prosent fra årets kvote. Nedgangen forventes å løfte prisen og påvirke de strategiske valgene i næringen.
Rådene var noe lavere enn forventet. Metoderevisjon og vintertoktene viste at mengden torsk i havet er mindre enn tidligere antatt.
Nedgangen ville vært enda større dersom det ikke hadde vært for handlingsregelen som begrenser endringene til nettopp 20 prosent fra ett år til et annet. Uten den ville kvoterådet vært på 532.968 tonn ifølge Havforskningsinstituttet, en nedgang på 40 prosent fra 2021.
På grunn av handlingsregelen og bestandssituasjonen er det grunn til å tro på en betydelig kvotenedgang også i 2023, kanskje på nye 20 prosent.
Rekorder for fall
Når kvoten faller, øker typisk prisen. Nordeas analyser viser imidlertid at sammenhengen mellom pris og kvote er større når man ser på perioden fra kvoterådene kommer til neste kvoteråd, enn når man bruker kalenderåret. Først og fremst er det fordi aktørene raskt tilpasser seg ny informasjon.
Dermed er det grunn til å tro at kvoterådet og en gradvis normalisering av samfunnet etter koronaen, er årsaken til prisoppgangen på fryst torsk over 2,5 kilo de siste ukene, i tillegg til en naturlig stram tilbudsside i sommerhalvåret, på grunn av begrenset fiske.
I fjor var førstehåndsverdien av torsk 7,5 milliarder norske kroner, det høyeste som noen gang er registrert. Rekorden kom til tross for at pandemien påvirket etterspørselen negativt fra mars.
Nordea tror at norsk og internasjonal økonomi henter seg raskt inn igjen når samfunnet åpner opp etter nedstengingen, fordi det ikke er noe fundamentalt galt med økonomien. Markedsutsiktene er altså gode for andre halvår i år.
Forventninger og normalisering
Dersom den norsk-russiske fiskerikommisjonen følger kvoterådene, vil torsken sette flere rekorder. I år fikk vi det største prisfallet noen gang vinterfisket etter torsk i Nord-Norge. Kombinasjonen av en normalisering av samfunnet og forventninger om lavere kvoter, kan allikevel løfte førstehåndsverdien til rekordnivåer allerede i år, fordi trålerne og linefartøyene har fisket under halvparten av årets kvote så langt.
Per uke 24 hadde trål fisket 43 prosent av kvoten mot 47 prosent på samme tid i fjor. Mye tyder på ny rekord målt i førstehåndsverdi også i 2022 og ny prisrekord per kilo i 2023, som følge av stor etterspørsel og forventninger om en ytterligere kvotenedgang i 2023.
Strategiske tilpasninger
Forventninger til kvote- og prisutvikling påvirker de strategiske valgene til både flåten og industrien. En gradvis gjenåpning av samfunnet og anbefalinger om reduserte kvoter neste år, har gjort det lønnsomt å sette igjen mer av torskekvoten enn normalt til andre halvår i år.
Med de føringer som ligger fra kvoterådene i år, er det grunn til å tro at det samme vil kunne være tilfellet neste år. Rådene vil dermed kunne påvirke fangstmønsteret til havfiskeflåten.
Med lavere kvoter vil konkurransen om torsken bli enda større, fordi etterspørselen før pandemien var rekordhøy, fordi stadig flere aktører i utlandet baserer sin virksomhet på foredling av norsk torsk og fordi torsken foredles til stadig flere produkter.
Det er grunn til å tro at mye av torsken vil bli eksportert som skrei eller blank-iset torsk i starten av 2022, som følge av økt etterspørsel i restaurantmarkedet. Gradvis vil konkurransen fra produsenter av saltfisk, klippfisk og tørrfisk øke, samtidig som mer fersk sløyd torsk vil selges til europeisk foredlingsindustri i takt med økte landingsvolum i mars og april. For den fryste torsken vil konkurransen mellom klippfisk og tinte filetprodukter øke på lavere kvotenivåer.
Alternativt råstoff
Når kvoten faller og prisene stiger, kan sei være et alternativt råstoff, særlig for produsentene av klippfisk. I tillegg har mange klippfiskprodusenter mulighetene til å importere fryst torsk fra andre fangstnasjoner.
Industrien kan også velge å kjøpe inn mer fisk tidlig på året enn ellers, fordi man er tryggere på den framtidige prisutviklingen. For filetindustrien kan hysa bli viktigere neste år.
Tilpasningene til en normaliseringen av samfunnet etter pandemien og lavere kvoter er allerede i gang. Det vil fortsatt løfte torskeprisen.
Høyere priser vil sikre fortsatt høye fangstinntekter, mens industrien forventes å ta strategiske grep for å øke råstoffgrunnlaget enten via import eller økt bruk av andre arter.
