Det er nettopp denne utfordringen Grønn plattform prosjektet tar tak i, gjennom syv ulike delprosjekter.
Når mediene skriver om problemer i havbruksnæringen, så er det lakselus, sykdommer og fiskevelferd som dominerer. Disse utfordringene er høyst reelle, og tvinger næringen til å jobbe med et bredt spekter av både kortsiktige og langsiktig tiltak med kostnader i mange milliard klassen.
Grønn plattform
Men den altoverskyggende miljøutfordringen for verden er global oppvarming. Gjennom Paris avtalen og EU sin «Green deal» har Norge og resten av Europa forpliktet seg til å kutte klimagass utslippene med 55 % innen 2030.
Målet er å begrense oppvarmingen til 1.5 grader celsius. Vi skal altså foreta enorme CO2 kutt de neste ni årene, mens vi de foregående tiårene har stått mer eller mindre på stedet hvil i Norge.
Solberg-regjeringen lanserte som et av flere tiltak i grønn omstilling det såkalte «Grønn plattform» programmet med et budsjett på 1.1 milliarder kroner, som skal løfte fram nye verdikjeder med lavere klimagass utslipp.
Det aller første Grønn plattform prosjektet som fikk tildelt midler i konkurranse med mange andre sektorer, var «Lavutslipps verdikjede for havbruk til havs». Tildelingen fra myndighetene er et viktig signal, fordi det sier at havbruk til havs kan være en del av den grønne omstillingen.
Hvis folk kan erstatte kjøtt fra storfe og svin med laks, reduseres klimaavtrykket.
Hele verdikjeden
Prosjektet med totalbudsjett på over 180 millioner kroner og statlig støtte på 93 millioner kroner omfatter hele verdikjeden fra postsmolt produksjon i lukkede sjøanlegg via sjøtransport til offshore havfarmer.
I prosjektet deltar ledende selskaper i hele verdikjeden (Salmar, Skretting, Grieg Seafood, Moreld Aqua, FishGlobe, Hauge Aqua og ABB) og elleve forskningsinstitusjoner (UiS, Norce, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, NTNU, UiB, Simula, NMBU, HVL, Univ. of Melbourne, Univ. of Florida). Prosjektet koordineres av BluePlanet og undertegnede er prosjektleder.
Verdikjedene for mat står for hele 34 % av globale klimagassutslipp, ifølge en FN studie, og utgjør en betydelig del av presset på biodiversitet og ferskvannsressurser.
Storfekjøtt har typisk et utslipp på omtrent 40 kg CO2 ekvivalenter per kg protein, og svin et utslipp på 12 kg CO2/kg protein. Oppdrettslaks har typisk utslipp som er bare 1/5 av storfe og 1/2 av svin. Dette betyr at hvis folk kan erstatte kjøtt fra storfe og svin med laks, reduseres klimaavtrykket.
Elektrifisering
I åpent hav står havbruk overfor helt nye utfordringer drevet av sterkere vind- og bølgekrefter, større vanndyp og avstander til land. Prosjektene skal blant annet bidra til elektrifisering av flere ledd i verdikjeden, biologisk optimalisering av lukkede postsmolt anlegg i sjø, utvikling av fiskefôr for offshore anlegg, utvikling av multi-funksjonelle fartøy, samt digitalisering og automatisering av offshore anlegg.
Prosjektet har en helhetlig tilnærming til reduksjon av klimaavtrykket. Sentralt står forståelsen av at god fiskevelferd er essensielt også for lavt klimaavtrykk.
Fiskens velferd er et resultat av et komplisert samspill mellom fiskens egen biologi, havmiljøet, teknologi og driftsoperasjoner. En laks som dør av stress og sykdom og ikke havner på middagstallerkenen, er også en fisk som svekker klimaregnskapet.
Utfordre hverandre
I prosjektet møtes industri og forskere ansikt til ansikt. De skal finne løsninger sammen, men i prosessen også stille ubehagelige spørsmål og utfordre hverandre på krevende kunnskapsområder.
Det er helt nødvendig med det risikobildet som offshore havbruk representerer. Prosjektet skal derfor ha en såkalt «Responsible innovation lab» hvor forskere, industri og offentlig forvaltning skal dele kunnskap og bidra til utvikling av bærekraftige reguleringer og standarder.
Gjennom dette vil også prosjektet bidra til en raskere grønn omstilling, hvor vi nå har dårlig tid.
