Derfor er det nå på tide å sikre at urfolksperspektivene ivaretas i arbeidet med havbrukspolitikken fremover ved at Sametinget får konsultere i slike saker.
Det dukker stadig opp store diskusjoner om lokalisering av nye oppdrettsanlegg. I desember kom forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk hvor det gis grønt lys for økt kapasitet i nord og sør på inntil 24.000 tonn. Det nye systemet for inntekter fra havbruksfondet fører til at slike lokaliseringsdiskusjoner vil øke kraftig fremover.
Sametinget kan ha en vurderingsrolle
Havbruk kan ofte være i direkte konkurranse med lokale interessenter ved lokalisering på eller i nærheten av eksisterende gytefelt eller ved plassering av anlegg i den nordatlantiske villaksens vandringsvei. Kystsoneplaner utvikles i kommunene med et langsiktig perspektiv på arealbruk i de kystnære områdene. Likevel er dette store og omfattende kommunale prosesser der både innbyggere og øvrige næringsutøvere, som for eksempel fiskere, ofte ikke har privat kapasitet til å følge opp selv om planprosessene er offentlige og skal innby til medvirkning.
Sametinget kan ha en rolle i vurderingen av ulike kystsoneplaner i områder der det er sjøsamiske interesser. Oftest er disse interessene uttrykt som kystnær næringsvirksomhet som for eksempel fjordfiske. Vi erfarer likevel stadig tilfeller der hensyn til samiske interesser ikke er blitt vurdert eller kystsoneplanen er fra tiden før 2007 hvor Sametinget ikke har hatt en rolle i utformingen av disse planene i henhold til plan og bygningsloven.
Sametinget kan ha en rolle i vurderingen av ulike kystsoneplaner i områder der det er sjøsamiske interesser
Utfordringene med lakselus, rømming og forurensing er utfordringer lokalsamfunnene må bære, særlig siden den omdiskuterte «femdoblingspolitikken» ser ut til å skje i hovedsak nord for Trondheim. Det såkalte «trafikklyssystemet» som er utviklet for næringen har ikke noen kriterier om urfolksaspektet, noe det burde omfatte blant annet i henhold til Grunnloven §108. Oppdrettspolitikken har konsekvenser også for villaksen.
Stort paradoks
Det er for eksempel ett stort paradoks å sitte i konsultasjoner i Klima- og miljødepartementet om villaksen, hvor det tradisjonelle sjølaksefisket er så dramatisk innskrenket de siste tiåret slik at samiske tradisjoner står i fare for å ikke videreføres. Fisket nå er så begrenset at arbeidsinnsatsen og redskapskostnadene er store slik at det omtrent ikke er regningssvarende og dermed går rekrutteringen dramatisk ned.
Videre har sentrale myndigheter mot Sametinget i Norge og Sametinget i Finland, Finnmark fylkeskommune og stortingsrepresentanter fra Finnmark sin vilje klart å vedta en Tanaavtale med Finland om fisket i Tanavassdraget som sies å være motivert av vern av villaksen samtidig som man fra sentrale myndigheter i Nærings- og fiskeridepartementet parallelt jobber for å øke kapasiteten i oppdrett av laks i de selvsamme områdene, med den risikoen dette utgjør for villaksen med både sykdom og genetisk innblanding. Og når samme myndighetene vil dumpe gruveavfall i nasjonale laksefjorder blir paradokset enda mer påtrengende!
Må endres kraftig
I dette bildet er det fullstendig uakseptabelt at Sametinget ikke skal konsultere om havbrukspolitikken. Det er ett rimelig krav som må imøtekommes. Vårt tradisjonelle laksefiske er en meget sentral del av vårt kulturelle og materielle grunnlag, og vi må få anledning til å legge frem de syn vi har fra Sametingets side i disse sakene på ett tidlig stadium.
I mellomtiden får jeg bare registrere at sjømatbarometeret til konsulentselskapet PwC har gjennomgått de omdiskuterte politiske femdoblingsambisjonene hvor de konkluderer med at «visjonen om fem millioner tonn i 2050 er urealistisk». Også fra næringen selv reises det store spørsmål om realismen i dette målet. Det er slett ikke alle områder som kan og bør avsettes til oppdrettsanlegg i nåværende form av hensyn til villaksen, urfolksperspektivet og muligheten for å videreføre samisk kultur.
NASCOs anbefaling er å ikke etablere oppdrettsanlegg nærmere enn tre mil fra lakseførende elver. Områder der det allerede er samiske næringer eller naturbruk må vurderes spesielt, slik at etableringene ikke er til hinder for eksisterende næring, for eksempel der det finnes lakseplasser. Det må tas hensyn til spredning av avfall fra anleggene som skaper problemer i det sjøsamiske fisket. Områder som kan skjemme samiske kulturminner skal unngås. Porsanger kommune har vedtatt av Porsangerfjorden skal være oppdrettsfri. Det er et kraftig signal om en nasjonal laksepolitikk som går på tvers av lokalbefolkningens ønsker og behov.
Hensynet til både det vaklende kunnskapsgrunnlaget for femdoblingsmålet, urfolksperspektivet og bærekraften for den nordatlantiske villaksen tilsier at den eksisterende havbrukspolitikken må endres snarlig!
