La oss være ærlige - fiskerinæringa må begynne å betale CO2-avgift

Fiskerinæringa er en del av løsninga på klimakrisa. I 2050 må vi, for utslippenes del, spise mer fisk enn kjøtt. Men klimastreikerne som vokser opp i dag kommer til å kreve at fisken de spiser er mer klimavennlig. Derfor må fiskerinæringa pushes til å omstille seg den også.

Jeg, som har vokst opp i en fiskerfamilie, forstår godt at enda flere avgifter føles både demotiverende og umulig. Dagens teknologi for næringa er ikke fullmoden for helelektrifisering, spesielt ikke for fiskerier som er avhengige av aktive redskap. Men det i seg selv kan ikke være grunn nok for å slippe unna avgift. Uten incentiver til omstilling vil teknologiutviklingen fortsette å gå relativt sakte. Og da når vi ikke klimamålene våre.

Regjeringens plan for reduksjon i kompensasjonsordninga er derfor et steg i riktig retning. Men den har åpenbare mangler - og gir ulikt grunnlag for omstilling på tvers i næringa. Når store båter i sør reiser på “søndagstur” til Danmark for å fylle drivstoff for å slippe unna avgiften, betyr det i realiteten at det blir de små båtene som tar støyten. Ordninga blir derfor konkurransevridende; nettopp fordi mindre båter får økte utgifter per kilo fisket fangst. I tillegg gir disse “bomturene” økt bruk av drivstoff og derfor også økte klimagassutslipp.

Den nye kompensasjonsordninga skulle altså kutte utslipp, men har endt opp med å gjøre det motsatte. Løsningen er ikke å fjerne avgiften generelt, slik fiskarlagets leder tar til ordet for. Det ville stanset den grønne omstillingen i fiskerinæringa, og derfor gitt næringa dårligere forutsetninger i tiåret for omstilling.

Løsningen er, tvert i mot, å holde på avgiften, men sørge for at den forblir rettferdig på tvers i næringa. Da må vi ha rapporteringsplikt for fylling av drivstoff i utlandet, slik at fylleturene til Danmark ikke lengre lønner seg. Samtidig må man selvsagt sørge for at støtteordningene for grønne investeringer i fartøyene blir mer tilgjengelige og pengesterke.

Jeg innrømmer at omstilling er hardt, for alle næringer, i begynnelsen. Men det betyr ikke at det ikke er riktig og nødvendig. Klimavennlig fangst er en forutsetning for at fiskerinæringa skal kunne fortsette å være viktig i Norge. Derfor må vi sørge for at den utviklinga kommer.