Norges Kystfiskarlag er gjerne den første til å beklage at næringa ikke har kommet lenger i jobben med likestillingsarbeidet.

Susanne Mortensens sterke beretning i kronikken «Feil kjønn om bord» er et vitnesbyrd om at fiskerinæringa på langt nær har evnet å få bukt med mobbing og trakassering, det må vi være ærlige på.

I hvilket omfang dette skjer, vet vi imidlertid ikke, men vi vet at det jevnlig dukker opp historier som gir næringa grunn til å skamme seg. Kystfiskarlaget vil på det sterkeste oppfordre vår kommende fiskeriminister og øvrige politiske myndigheter å sørge for at det iverksettes en nasjonal kartlegging av både omfang og frekvens av mobbing, trakassering og seksuell trakassering i fiskerinæringa.

Dette må få politisk og forskningsmessig prioritet – det er et altfor stort ansvar for organisasjonene alene å bære.

Kun gjennom denne kunnskapen kan vi få evaluert virkningen av gjeldende og fremtidige likestillingsstrategier. Det som er sikkert, er at vi ikke kommer til å lykkes med å rekruttere flere kvinner, eller for den saks skyld menn inn i næringa hvis vi ikke får bukt med ukulturen, som vi jevnlig blir påminnet om at eksisterer i beste velgående.

Vi kan ikke tale for hele næringa i likestillingsspørsmålet, men vi kan fortelle litt om hva vi, som representanter for liten og mellomstor kystflåte, har gjort gjennom vår organisasjon for å fokusere på at kvinner skal føle seg trygge og velkommen i næringa.

Helt siden etableringen av Forum for kvinnelige fiskere og Sandra A. Eira sto frem med sin beretning i 2017, har styret i Kystfiskarlaget jobbet systematisk med spørsmålet om hva vi som tillitspersoner og organisasjon kan gjøre for å fremsnakke yrket vårt for unge kvinner og menn.

Debattene i landsstyret i kjølvannet av dette førte blant annet til at man inviterte Landsmøtet til å vedta endringer i Kystfiskarlagets vedtekter om styrets sammensetning i 2018. Grepet var todelt fra vårt ståsted, hvor vi ville sende ut et signal både innad og utad om at i Kystfiskarlaget var kvinner ønsket og velkommen rundt styrebordet.

Vi ønsket dessuten i større grad å forplikte valgkomiteen til å reflektere over kjønnsbalansen, i tillegg til geografi, type fiskeri og alder, som allerede var faktorer som valgkomiteen måtte ta hensyn til når de skulle rekruttere nye landsstyrerepresentanter.

Norges Kystfiskarlag står i dag alene som organisasjon om å ha dette vedtektsfestet, noe som også ble påpekt i regjeringens likestillingsstrategi fra august i år.

Her ble også fiskernes organisasjoner oppfordret til å rekruttere kvinner til tillitsverv i organisasjonene sine.

En vedtektsfesting alene løser ikke nødvendigvis mange av de utfordringene kvinner møter i bransjen vår, men for vårt vedkommende kan vi konstatere at grepet har bidratt til at vi har fått flere kvinner med i vårt styrearbeid – og vi har plass til enda flere.

Et kjønnsbalansert styre bidrar i likhet med samfunnet for øvrig til bedre diskusjoner og debatter og fokus på de viktige sakene som fiskere møter i sin yrkeshverdag. Vi er også overbevist om at det bidrar til å skape positive holdninger til hverandre, på tvers av generasjoner og kjønn.

Til sist kan vi godt spille ballen videre til salgsorganisasjonenes ledelse – Rolf Guttorm Kristoffersen, Tore Roaldsnes, Jan Bredsand, Tonny Grotle og Lars Ove Stenevik: Hva gjør dere for å få et større mangfold og kvinnelig representasjon inn i salgslagenes styrer?