I mitt skriftlige spørsmål i slutten av august ba jeg forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om å redegjøre for «hvordan han vil sikre at kystvakta har egen militær helikopterkapasitet i fremtiden». Svaret som kom er må være en moderne form for «god-dag-mann-økseskaft», for der var det lite konkret å vise til.
Forsvarsminister Bakke-Jensen opplyste – etter å ha bekreftet min beskrivelse av helikoptrenes store betydning for kystvaktens effektivitet – at han tidligere har «vært tydelig på at vi skal finne løsninger som gjør at Forsvaret kan levere på det nivået som er forutsatt i langtidsplanen og at vi skal ha helikopter til Kystvakten». «Tydelig» og «skal finne løsninger» er nemlig ordene hans! Hadde han vært tydelig hadde jeg ikke levert spørsmål i utgangspunktet.
Mitt spørsmål var «hvordan» ministeren ville sikre militær helikopterkapasitet til kystvakta. I svaret fra statsråden forventet jeg en detaljert timeplan med angivelse av de virkemidler og tiltak som regjeringen vil iverksette for oppfyllelsen av militær helikopterstøtte til kystvakta. Dette i tråd med den vedtatte langtidsplanen for forsvaret. Dette svarte altså ikke statsråden på, men lirer av seg en tåketale. Tåketaler av dette slaget blir ikke mer tydelig av at Bakke-Jensen selv omtaler sitt svar som «tydelig».
For hva sier vel den vedtatte langtidsplanen?
«Komiteen [enstemmig] viser til at innfasing av NH90-helikoptre og bedre utnyttelse av helikopterbærende fartøyer med doble besetninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyene seiler med helikopter sammenlignet med i dag» (Innst. 62 S (2016-2017) s.31).
Jeg minner igjen om at spørsmålet var «hvordan» denne regjering ser for seg realiseringen av dette målet, og det skuffer at statsråden ikke kan gi et svar på det. Jeg konstaterer dermed at forsvarsministeren hopper bukk over svaret, og lurer på om han egentlig har noen plan for å sikre dette særdeles viktige bidraget i å forvalte våre verdier og skape trygghet på sjøen.
Svaret indikerer at regjeringen er uten noen form for handlingsplan, og mangler handlingskraften som er nødvendig for at planen vil bli realisert innen 2020-2022, som tross alt er kravet i innstillingen.
Får jeg rett, er det ingen trøst å kunne si at gjennomføringsevnen har sviktet totalt. Her må statsråden komme på banen og vise til konkret plan og handling. Dessverre viser regjeringen nok en gang at de spiller akkord med det norske folks trygghet, og er skjødesløs med vår evne til en bærekraftig forvaltning på sjøen
