I februar økte eksportverdien av norsk sjømat med 30 prosent. Dermed fortsetter den kraftige veksten i eksportverdien i takt med gjenåpningen av samfunnet etter pandemien.
Den store usikkerheten framover er hvordan krigen i Ukraina vil påvirke sjømateksporten.
Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 11,3 milliarder norske kroner i februar, en økning på 2,6 milliarder fra samme måned i fjor.
Eksportverdien har aldri vært høyere i februar. Hittil i år er det en vekst i eksporten på 28 prosent sammenlignet med rekordåret 2021.
Fordi etterspørselen øker i takt med færre smitteverntiltak, tyder alt på ny eksportrekord i år, til tross for krig i Ukraina og en sterke krone.
Viktig kronekurs
Sjømateksporten til Ukraina har stoppet og flere norske eksportører melder at de har stanset eksporten til Hviterussland.
Selskaper på Færøyene, som ikke er rammet av importforbudet, melder at eksporten til Russland er stanset.
Norge har ikke eksportert sjømat direkte til Russland siden importforbudet på vestlige matvarer i august 2014, men russisk økonomi er allerede truffet av sanksjoner, økt usikkerhet, svakere rubel og renteøkning.
Alle disse faktorene vil påvirke det russiske sjømatkonsumet. For en eksportorientert næring som sjømat har kronekursen stor betydning. De siste ukene har oljeprisen og aksjemarkedet trukket krona hver sin vei.
I februar styrket krona seg med to prosent mot euro, sammenlignet med februar i fjor. Kronestyrkelsen fortsetter i begynnelsen av mars i takt med høyere oljepriser.
55.000 tonn laks trenger nye markeder
Eksportprisen på fersk laks med hode var 83 kroner per kilo i februar, den høyeste månedsprisen som noen gang er registrert. Tall fra Kontali viser at spotprisen i uke 7 var 92 kroner per kilo, 92 prosent høyere enn i samme uke i 2020. I både mars, april og mai er forwardprisen hos FishPool over 70 kroner per kilo.
Ukraina og Hviterussland er i stor grad foredlingsmarked for norsk laks, en produksjon som kan flyttes til andre geografiske områder. Før krigen var det forventet at Russland skulle produsere 25.000 tonn laks i år, mens konsumet var estimert til 92 000 tonn.
Det russiske laksekonsumet dekkes av import fra Chile og Færøyene, samt egen produksjon. I mediene har det vært diskutert at russisk lakseproduksjon er avhengig av smolt og fôr fra Norge. Hvis sanksjoner skulle ramme russisk produksjon og konsum, og vi antar at konsumet er jevnt fordelt utover året, må rundt 55.000 tonn laks, tilsvarende to prosent av den globale lakseproduksjonen, flyttes til andre markeder i 2022. Tar vi høyde for at Kontali forventer tilnærmet nullvekst i lakseproduksjonen globalt, vil det ha liten eller begrenset effekt på prisbildet.
Russland har stengt luftrommet for flyselskaper fra 36 land, etter at en rekke land forrige helg vedtok å stenge luftrommet for russiske fly. Det øker kostnadene, gir lengre transporttid og reduserer transportkapasiteten for fersk laks som transporteres med fly til Asia. Samtidig ser vi at prisene på hvete, soyamel, soyaolje og fiskeolje har økt de siste ukene, noe som vil bidra til høyere fôrkostnader. Til tross for økte kostnader, tyder mye på at marginene til lakseoppdretterne kan bli minst like høye eller enda høyere enn i rekordåret 2016.
Stram tilbudsside for torsk
I vinter har førstehåndsprisen på torsk vært høyere enn noen gang. Verdirekorden for torsk på første hånd kom i 2020, da det ble landet torsk fra norske fartøy for 7,7 milliarder norske kroner. Fortsetter torskeprisen på dagens nivå, vil førstehåndsverdien i år passere 9 milliarder norske kroner. Hittil i år er det eksportert torsk for 2,1 milliarder norske kroner, mot 2 milliarder norske kroner på samme tid i 2020.
Tilbudet av torsk i verdensmarkedet vil påvirkes dersom det innføres ytterligere sanksjoner mot Russland. Russland fisker rundt 30 prosent av torsk i Nordøst-Atlanteren.
Hvis russisk torsk ikke kommer til det europeiske markedet på grunn av sanksjoner eller betalingsproblemer, vil tilbudet falle og prisene bli enda høyere.
Et eventuelt bortfall av russisk torsk vil bidra til en stram tilbudsside, særlig når vi vet at havforskerne forventer de laveste torskekvotene siden 2009 til neste år.
Robust pelagisk fisk
Hittil i år har det vært en nedgang i førstehåndsverdien av pelagisk fisk i Sildelaget. Nedgangen kommer som et resultat av at loddeprisen har falt med nesten 80 prosent, fordi det er fiskemel- og fiskeoljeprodusenter og ikke konsumindustrien som primært har kjøpt lodde hittil i år. I fjor var situasjonen motsatt.
Likeledes har det vært fisket noe mindre NVG-sild enn på samme tid i fjor. Landingene av makrell fra utenlandske fartøy er også noe redusert.
Makrellprisen er imidlertid 25 prosent høyere enn i fjor, med Japan og Sør-Korea som de viktigste konsummarkedene.
Pelagisk fisk klarer seg typisk godt i krisetider. En utfordring er imidlertid at både Russland, Ukraina og Hviterussland er viktige konsummarkeder for sild, makrell og lodde.
Endret anvendelse
Handelsstatistikken viser at det kun gikk marginale mengder pelagisk fisk fra Norge til Ukraina og Hviterussland i februar.
Framover vil sanksjoner, samt økonomiske og humanitære utfordringer kunne føre til endring i anvendelse og varestrøm av pelagisk fisk.
Det vil potensielt ha en negativ effekt på prisbildet. Prisgulvet er fiskemel og -olje. Etter Krim-krisen i 2014 fikk vi eksempelvis en økning i andelen Atlantisk sild til fiskemel og olje. Markedet for makrell er imidlertid nærmest uendelig hvis den prises som en økonomisk tilgjengelig proteinkilde i det globale markedet.
Norge selger imidlertid nesten all sin makrell til Asia, slik at konsekvensene for Island, Færøyene og EU, som i større grad er avhengig av markeder i Øst-Europa, kan bli større enn for Norge.
Året har startet godt for norsk fiskerinæring og alt tyder på ny eksportrekord, selv om krigen i Ukraina skaper enorme menneskelige lidelser og påvirker sikkerhetssituasjonen i Europa. De neste ukene vil fortelle mer om hvordan situasjonen i Ukraina påvirker norsk sjømat.
