«Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert området øst for 26 grader øst mv.» ble endret i slutten av 2018, og det ble innført forbud mot at fiskemottak kan benytte samleteiner eller andre innretninger for lagring av fangst i sjøen. (Jf. Forskriftens § 15.) Forbudet ble iverksatt 1. januar 2020. Intensjonen med forbudet var å bedre dyrevelferd og kontroll, men forbudet har virket mot sin hensikt.
Begrunnelsen
Forbud mot at fiskemottak kan lagre levende kongekrabbe i sjø har ført til dårligere dyrevelferd. Større utfordringer med kontroll, økte kostnader, og økt klimaavtrykk fra sjømatnæringa fordi energibehovet er mangedoblet på grunn av økt strømforbruk for å drive pumper og nedkjølings anlegg som må benyttes i sommerhalvåret for å skape påkrevet dyrevelferd.
De fleste krabbeeksportørene har lang erfaring og kompetanse om håndtering av levende skalldyr. Utviklingen har skjedd i nært samarbeid med Mattilsynet, som underveis har utarbeidet regler for å sikre god dyrevelferd ved lagring i sjø. Krabbene hadde optimalt med friskt sjøvann rundt seg og befant seg i sitt naturlige habitat som førte til at dødelighet var minimal og godt under 1 % ved lagring i sjø.
Eksportørene av levende kongekrabbe har i årets sesong fulgt de nye kravene om at all kjøpt biomasse lagres innendørs på anlegg i tanker med vanngjennomstrømning. Næringen sitter nå på et bredt erfaringsgrunnlag om hvordan regelendringen har virket.
Må røktes kontinuerlig
Kongekrabbe selges som en svært eksklusiv og kostbar vare og sendes med fly. Før de pakkes og sendes må avføringssystemet til krabben tømmes, fordi avføring i fly-kassene krabbene pakkes i utsondrer ammoniakk gasser, denne prosessen tar 2–3 døgn. Dette er helt nødvendig for å få lav dødelighet ved ankomst.
Avføringen forurenser vannet som krabbene lever i. Selv om tankene på land har filtre, kraftige pumper og overvåkningssystemer som påser at oksygeninnhold og nitratnivå er korrekt, så svekkes dyrene av ammoniakken fra avføringen. Giftstoffene fra avføringen svekker krabbene, og dødelighet øker. Når krabbene derimot lå i «sekker» i sjø førte de naturlige havstrømmene bort avføringen og dyrevelferden ble ivaretatt på en optimal måte.
For å unngå dødelighet må krabbene røktes kontinuerlig og svake individer tas ut og slaktes. Det er kostnadskrevende og utfordrende for bedriftene og i tillegg er tapene betydelige når et svært kostbart «varelager» reduseres i verdi når krabber dør pga. svekket dyrevelferd. Salgsprisen på fryst cluster (slaktet krabbe) er i tillegg betydelig lavere enn på levende dyr.
Dødelighet er økt fra under 1 % til opp mot 10 %, selv om krabbene kun er lagret en uke i tank inne på anlegg.
Dyrene svekkes
I tillegg øker dødelighet betydelig under transport/flyfrakt til kunde, da dyrene er svakere enn de ville vært om man fortsatt kunne ha de lagret i samleteiner i sitt naturlige habitat i sjø. I tillegg til betydelig svekket dyrevelferd og økt klimaavtrykk, blir kontroll utfordrende.
Fiskemottak er første kontrollinstans for ressursforvaltning, og det føres sluttseddel når fangsten er levert mottaket. Fiskemottak har da kjøpt og betalt for det volumet som skal lagres i sjø. Når fiskemottaket lagrer i sjø gjennomføres kontrollen enkelt ved å veie «sekkene» og kontrollere opp mot sluttseddel. Kontroll av mengde og vekt er betydelig vanskeligere og tidkrevende ved lagring på land fordi man da må ta enkeltkrabber opp av tankene for å veie disse.
Forbud mot lagring i sjø bremser verdiskapningsveksten næringen har prestert gjennom mange år, og påfører i stedet eksportørene betydelig risiko for store tap. Krabbeeksportørene må få samme rammevilkår som reiselivsbedrifter og fiskere; anledning for mellomlagring av levende krabber i sjø.
Saken ble lagt fram i Stortingets spørretime til statsråd Odd Emil Ingebrigtsen med spørsmålet om statsråden vil oppheve forbudet for fiskemottak å bruke samleteiner i sjø for å bedre dyrevelferd og kontroll?
