Det har blåst kraftig på kysten den siste tiden. Årsaken er at statsråden på nytt har forsøkt å fjerne det offentlige føringstilskuddet. Dette har dagens regjering forsøkt gang på gang, men hele tiden har mellompartiene Venstre og KrF reddet landets fiskemottak. Etter forhandlinger i fjor høst (2018) ble årets føringstilskudd satt til 23 millioner kroner, men beløpet var borte vekk da neste års statsbudsjett (2020) ble lagt frem for en måned siden.

Nok en gang forsøkte statsråden, med sin våpendrager Tom Christer Nilsen (H), å sparke ben under mottaks-strukturen på kysten. Hvorfor de er så ivrig etter å ta livet av flest mulig fiskemottak, kan man bare undre seg over. Og ikke nok med det. De skjøv statsminister Erna Solberg (H) foran seg, og fikk henne til å snakke om et tilskudd hun knapt visste hva var. Episoden på Stortinget var alt annet enn god underholdning.

Regjeringens kamp mot tilskuddet var dårlig begrunnet fra start til slutt. De har hele tiden argumentert for at næringen måtte betale selv. 

, mente de to herrene og Erna. 

Da Fiskeribladet i forrige uke avdekket hva konsekvensene ville bli, var det imidlertid ikke vanskelig å forstå at Nesvik og Nilsen knapt kan ha visst hva de styrte på med. For det var vel aldri meningen å legge en hel landsdel mer eller mindre død. 

Dagens regjering har vært beskyldt for å ville sentralisere både offentlige institusjoner og tilbud. Høyskoler er blitt lagt ned, og skatte- og lensmannskontorer er blitt flyttet. Alt er ikke like ufornuftig, men samtidig er det underlig å registrere at de

De skjøv statsminister Erna Solberg (H) foran seg, og fikk henne til å snakke om et tilskudd hun knapt visste hva var.

For faktum er at de 23 millioner kronene, som de siste årene er bevilget til føringstilskudd, har sikret en verdiskaping på 230 millioner kroner. En rekke små fiskemottak er helt avhengig av tilskuddet.

. Konsekvensene kunne vært bortfall av hundrevis av arbeidsplasser, noe som garantert hadde blitt mye dyrere for Norge enn det minibevilgningen på 23 millioner faktisk er.

Vi kan selvsagt argumentere for at næringen burde betalt dette selv, men dersom det hadde ført til mindre kontroll på kysten ville også det vært uklokt. Salgslagene svarte nettopp med at det var kontrollpengene som måtte blitt brukt til føringstilskudd. Og hvilken fornuft ligger det i en slik prioritering? Heller ikke Nesvik og lov og ordenspartiet Frp ønsker vel flere lovbrudd og mer kriminalitet?

Arbeiderpartiet mener staten har råd til å dekke hele tilskuddet på 23 millioner kroner, noe som er helt riktig. For dersom vi sammenligner med tilskuddene blant annet gitt til landbruket er dette peanøtter. Ingen ønsker at sjømatnæringen skal bli subsidiert, men av og til må fornuften telle. 

Disse millionene er egentlig ikke noe støtte, det er fornuftig distriktspolitikk av den effektive arten. Når en så liten budsjettpost bringer så stor aktivitet, burde Nesvik og Nilsen for lengst lagt sine sparedrømmer i søppelkassen.

Ålesunderen i statsrådsstolen har sittet litt over ett år som fiskeriminister, og hittil har lite konkret ny politikk kommet ut av statsrådsgjerningen. Han har møtt massiv motbør i kvotemeldingen, og flere saker tilknyttet oppdrettsnæringen har vært dårlig håndtert – eksempelvis dumping av lusegift i gyteområder.

Denne saken er imidlertid det største politiske nederlaget til dagens fiskeriminister. Og det på et fillebeløp. Nesvik har kjørt knallhardt, revet med seg Erna på veien og ender som den store taperen. På en mikrosak. Mange vil nok hevde dette har vært slett politisk håndverk, men det vil først ettertiden vise. Pinlig er nederlaget uansett. 

Nb! Vi skrev i første versjon at statsråden har sitter i to år. Det er selvsagt feil. Nesvik tiltrådte i august 2018.