Det har vært naturlig for folk ved kysten i all tid og et prinsipp som har vært livsviktig.
Fiskeriyrket handler om å skaffe mat til seg og lokalsamfunnene. Plutselig vil han stat gjøre opp regningen på seddel for kokfisken også. Det er et byråkratisk mageplask av dimensjoner. En fjellvettregel lyder: Snu i tide. I denne saken burde direktoratet gjøre nettopp det.
Negativ dynamikk
Skal reguleringer og regler fungere etter hensikten er det viktig at det er en forståelse for begrunnelsene for regelverket blant de det gjelder. Vilkårlig regulering uten gode begrunnelser kan fungere mot sin hensikt og vil undergrave tilliten til direktoratet.
Når regler strider mot den allmenne rettsoppfatningen skapes det en negativ dynamikk som på sikt undergraver andre og viktigere reguleringer.
Et byråkratisk, tungvint og tidkrevende regelverk uten legitimitet kan legge hindringer i veien når det gjelder fiskernes effektivitet og dermed bidra til et samlet dårligere resultat for næringen og for lokalsamfunnene.
Vi må bort fra den situasjonen at direktoratet foreslår reguleringer som baserer seg på en mistanke om at ordninger ikke fungerer etter hensikten. Slik argumentasjon bærer i seg en innebygget forutsetning om at næringen aktivt misbruker alle ordninger som finner i systemet.
Fiskeridirektoratet måtte sende ut en ekstra pressemelding med begrunnelser for det såkalte «kokfiskforslaget» etter alle reaksjonene. Direktoratet skriver i sin pressemelding: «Kvantumet er i noen tilfeller så stort at det gir mistanke om at hensikten er å selge utenom lovlige omsetningskanaler, eller å dele ut fisk utover egen husholdning. En slik eskalerende praksis gir også utfordringer ved håndhevelse av kravene til seddelføring».
Forvaltningsforslag på synsing
Det er for svakt å basere forvaltningsforslag på synsing. Det skal være faktum og dokumenterte begrunnelser som ligger til grunn for regulering. Vi forventer at direktoratet kan dokumentere problemet man ønsker å løse gjennom forslag til nye regler. Men forventningen stopper ikke der.
Direktoratet skal også kunne beskrive konsekvensene av nye regler for både den enkelte fisker, for næringen og for lokalsamfunnet. Når en tid har gått, skal man kunne evaluere konsekvensen av virkningen av regelverket.
Da skal man kunne vise at grunnproblemet er «løst» gjennom tiltakene. Når det ikke er en klar beskrivelse av problemet man prøver å regulere seg bort fra, er det umulig å påvise slik effekt.
Jeg mener at direktoratet bør jobbe for å bli best på gode og forankrede reguleringsprosesser. Det gir næringen det beste utgangspunktet for endringer. Det brukes mye tid og ressurser på fiskerireguleringene i samfunnet vårt.
Et bærende prinsipp
I utgangspunktet kan folk fiske til eget bruk langs kysten. Dette er et prinsipp som er bærende i våre lokalsamfunn. Det blir da ekstra merkelig at fiskerne ikke omfattes av dette.
Hovedproblemet er den grunnleggende mistro som forslaget bygger på. En forvaltning i «krig» med egen næring er alltid det dårligste utgangspunktet. Fiskerinæringen er ikke subsidiert som andre primærnæringer.
Det er en lønnsom, men risikofylt næring som trenger rekruttering og fornyelse. Det medfører at fokuset i forvaltningen burde holde seg på hvordan vi kan fornye fiskeflåten og gjennom dette bedre sikkerheten og styrke rekrutteringen i næringen.
Slike regelforslag som dette er ikke rekrutteringsfremmende, men veldig byråkratifremmende.
Reguler heller turistfiske
For å kunne få et godt samspill mellom forvaltningen og næringene er det derfor viktig å se hvor denne allmenne rettsoppfatningen blant fiskere, folket og lokalsamfunnene er. Det kvantum som fiskes til egen husholdning er der, og har vært der over all tid siden vi er en fiskerinasjon med ei enormt lang kystlinje.
Ressursregnskapet har vært ført uten at det har utviklet seg et stort byråkrati omkring folk sin mulighet til å skaffe seg kokfisk. Og slik bør det fortsette.
Å regulere turistfiske derimot er en sak som jeg mener at direktoratet og departementene skal prioritere høyere. Der trur jeg næringen, lokalsamfunnene og enkeltpersoner støtter grep for å systematisere kunnskapen og å registrere og regulere sterkere det kvantumet det omfatter.
Flere burde spise fisk
Jeg er enig med Fiskerilaget Nord som uttaler at forslaget burde nedprioriteres eller låses ned et egnet sted. De peker også på at det å sikre at flere spiser fisk, er en hovedoppgave som vi bør prioritere.
Styrking av markedstilgangen, styrkingen av folkehelsen ved å få flere til å velge fisk til middagsmat og gjennom dette også styrke prisene for fiskene er tema som vi heller må prioritere enn mer seddelføring eller byråkratisering av prinsipper som vi har levd godt med over lang tid samtidig som vi har en fiskeriforvaltning som er god.
La oss holde fiskeriforvaltningen god og med fokus på de rette tingene. Å gripe inn i den allmenne rettsfølelsen som den enkelte fisker, fiskernes familie og kystsamfunnene har med forslag som baserer seg på antagelser og ikke dokumenterte fakta er en dårlig løsning som burde legges vekk.
