Er klimarisiko noe som holder den norske sjømatnæringen våken om natten? Ifølge PwCs sjømatundersøkelse svarer over halvparten at klimarisiko kommer til å påvirke den norske sjømatnæringen i negativ retning de neste 20 årene, og det er havbruksnæringen som anser klimarisiko som den største trusselen.
Hvorfor bry seg om klimarisiko?
Klimarisiko er noe som vil påvirke bedrifters måloppnåelse som en konsekvens av klimaendringer og samfunnets fokus på det. Derfor må klimarisiko forstås på samme måte som all annen risiko man vurderer og måler i forbindelse med virksomhetsstyring.
Klimarisiko deles normalt inn i fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Fysisk risiko er skader som følge av klimaendringer. Det kan være akutte hendelser som storm, flom og akutt nedbør, og kroniske endringer som temperaturøkning, havnivåstigning og tørke.
Samtidig som fiskerinæringen har klart å redusere klimagassutslippene de siste årene gjelder det motsatte for havbruksnæringen.
Overgangsrisiko er risiko for endringer i samfunnet som følge av klimaendringer. Dette kan være ny og klimasmart teknologi, nye forventninger fra kunder og andre interessenter, endring i lover og regler, samt en omdømmerisiko dersom en organisasjon ikke bryr seg om klimaet. Ansvarsrisiko handler om hvem som har ansvaret når noe blir ødelagt grunnet klimarelaterte hendelser, i hovedsak knyttet til juridiske problemstillinger.
Hvilke faktorer bekymrer næringen?
De to klimarisikofaktorene som næringen tror vil ha størst betydning fremover er økt havtemperatur og hyppigere ekstremvær.
Begge knyttet til fysisk risiko, men av ulik karakter. Økt havtemperatur anses som en kronisk endring, mens ekstremvær inntreffer som akutte hendelser. Men det er flere klimarisikofaktorer som næringen tror vil få økt betydning.
Økte konsumentkrav og endringer i regulatoriske klima- og miljøkrav er andre faktorer som næringen tror vil påvirke næringene i negativ retning. Disse klimarisikofaktorene er knyttet til overgangsrisiko.
Fiskerinæringen sover best
Fiskerinæringen er ikke like sikker som havbruksnæringen på om klimarisiko kommer til å påvirke den norske sjømatnæringen i negativ retning de neste 20 årene.
Kanskje har dette sin naturlige forklaring siden 70 prosent av fiskebestandene i norske farvann i liten grad vil bli påvirket av økte vanntemperaturer ifølge havforskningsinstituttet.
I tillegg har fiskerinæringen gjort grep som gjør at de har klart å redusere klimagassutslippene de siste årene ifølge SINTEF. Og når fiskerinæringen klarer å finne gode løsninger som reduserer drivstofforbruket, vil de ta et stort klimaskritt i riktig retning.
Kjenner det på kroppen
Havbruksnæringen har i større grad enn fiskerinæringen startet å kjenne på kroppen hvordan klimaendringer påvirker oppdrettsvilkårene: økt dødelighet, redusert vekst og lakselus.
Derfor er det ikke overraskende at havbruksnæringen ser på klimarisiko som en større trussel enn fiskerinæringen. I tillegg ser næringen utfordringene knyttet til rømming som en konsekvens av økt ekstremvær i form av sterke stormer.
Samtidig som fiskerinæringen har klart å redusere klimagassutslippene de siste årene gjelder det motsatte for havbruksnæringen. Og som om ikke havbruksnæringen allerede har mye å bekymre seg over, må de også i større grad enn fiskerinæringen betrakte hele verdikjeden som en del av klimarisikobilde. Eksempelvis gjennom innsatsfaktorene i laksefôret.
Vær beredt
Klimarisiko er noe som vil påvirke bedrifter i det daglige, og det som kommer til å treffe hele sjømatnæringen er overgangsrisiko på ulike måter med jevne mellomrom.
Det er det bare å forberede seg på, for samfunnsendringene utvikler seg raskere enn før. Derfor er det viktig at sjømatnæringen ikke hviler på laurbærene fordi sjømat fremstår som en soleklar klimavinner sammenlignet med kjøtt.
