Minoritetsaksjonærene i Skårungen II AS (Skår-familien) vil selge rederiet som eier Malene S, mens majoritetsaksjonærene (familien til Tor Østervold), vil drive rederiet og fisket videre. Selskapene til Skår-familien representeres av advokat Bjørn Sørgård, mens undertegnede representerer selskapene til Østervold-familien.
Fiskeribladet.no brakte 10. desember 2021 artikkelen «Advokat advarer om at "Malene S"-saken kan gi fritt spillerom for investorer i fiskerinæringen». Advokaten det siktes til er Bjørn Sørgård. Bakgrunnen er at betydningen av passivt eierskap ved tildeling av ervervstillatelse, er til klagebehandling i Nærings- og fiskeridepartementet.
Utsagnene fra Sørgård fremstår som et partsinnlegg, som er egnet til å påvirke departementets klagebehandling. Klagesaken skal avgjøres i departementet og ikke media. Fremstillingen til Sørgård er imidlertid så misvisende at vi finner det nødvendig å kommentere noen av de forhold som er trukket frem. For ordens skyld nevnes at artikkelen inneholder noen kommentarer jeg har gitt i et tidligere intervju, men jeg var ikke kjent med at Sørgård nå fremsto med en ny artikkel.
Bakgrunn: Forsøk på å få kontroll over rederiet
Skår-familien arbeider for å svekke Østervold-familiens innflytelse i rederiet, ved å angripe grunnlaget for en så stor del av eierskapet at flertallet på generalforsamlingen skifter over til familien Skår.
Det Sørgård i artikkelen omtaler som en reversering av aksjeerverv, er et krav om at aksjer som er overført mellom eksisterende aksjonærer skal overføres til representanter for Skår-familien som ikke tidligere eide disse aksjene. Skår-familien har til og med levert en søknad om forhåndsgodkjenning av eierskifte til aksjer uten å snakke med de aktuelle aksjonærene om erverv av aksjene.
Skår-familiens forsøk på å ta kontroll over rederiet, er basert på deltakerlovens regler om ervervstillatelse. Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske uten at det er gitt ervervstillatelse. For selskap kan ervervstillatelse bare gis dersom aktive fiskere innehar mer enn 50 prosent. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten.
Formålet med aktivitetskravet er å sikre at fisket utøves av personer eller selskaper som eier og driver sine fartøyer selv.
I rederiet Skårungen II AS har aktive fiskere kontroll over forvaltningen av selskapet gjennom styret, men Tor Østervold, som ikke lenger er aktiv fisker, har gjennom indirekte eierskap størst eierandel i rederiet.
Ordningen er forhåndsgodkjent av Fiskeridirektoratet, men godkjenningen ble trukket tilbake etter klage fra Skår-familien. Østervold har for å legge konflikten død og sikre etterlevelse av regelverket, sendt en søknad om endret eierskap til Fiskeridirektoratet som vil medføre at det samlede passive eierskapet i rederiet reduseres til under 50 prosent, men Fiskeridirektoratet har stilt søknaden i bero idet direktoratet ønsker en prinsipiell avklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Ikke enighet om salg
I artikkelen opplyses at partene tidligere har vært enige om å selge rederiet. Det stemmer ikke. Det har bare vært enighet om en omstrukturering av rederiet og tilrettelegging for et eventuelt salg.
Østervold-familien hadde etablert en holdingstruktur, men Skår-familien manglet dette. På et tidspunkt hvor Skår-familien hadde aksjeflertallet i rederiet, aksepterte Østervold-familien en avtale om mulig salg i forbindelse med etablering av ønsket holdingstruktur for familien Skår for å løse opp i situasjonen.
Men hver gang salg har vært oppe til diskusjon i generalforsamlingen i rederiet, har det ikke vært flertall for å selge. Det gjelder både mens Østervold-familien var i mindretall, og etter at de kom i flertall. Det har således aldri vært enighet om salg av båten og avtaleverket er nå utløpt på dato.
«Rene investorer»
Advokat Sørgård advarer mot at «rene investorer» kan få kontroll over fiskeriselskap dersom det ikke slås ned på indirekte passivt eierskap. Argumentasjonen fremstår som paradoksal når den fremføres i en sak hvor Sørgård kjemper for å slakte fiskeriselskapet og sikre minoritetsaksjonærene kortsiktig økonomisk gevinst.
Det Sørgård ikke nevner, er at majoritetsaksjonærene har inngått en aksjonæravtale som sikrer at det passive eierskapet ikke skal kunne benyttes til skade for rederiets interesser i fiske. Det er således gjennomført tiltak for å sikre en faktisk kontroll som verner fiskeriinteressene uavhengig av det passive eierskapet.
Omtalen av Tor Østervold som «ren investor» fremstår som spekulativ. Han har vært aktiv i fiske i 56 år, vært tillitsvalgt i alle sentrale fiskeriorganisasjoner i perioden og vært fiskebåtrederi siden 1970. Selv om han ikke driver fiske på sjøen, arbeider han fortsatt aktivt for å sikre rederiets fremtid.
