Plastforurensningen i havet øker dag for dag, og forskerne i Unep, som er FNs miljøvernprogram, anslår at det dumpes mellom seks og åtte millioner tonn søppel i havet årlig. De siste analysene viser også at det er nesten 270.000 tonn plast i havet, og dette mener Ap-lederen det er på tide å gjøre noe med. Det har han virkelig rett i, tallene er nemlig skremmende høye.
Støre vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ på lik måte som vi har gjort for å redde regnskogen i Sør-Amerika, og nå nylig da statsminister Erna Solberg predikerte i FN at flere jenter må få ta utdannelse.
– Havet er en truet art på jordkloden. Det neste store internasjonale initiativet Norge må ta er å løse plast-forsøplingen, sa Gahr-Støre på talerstolen til landsmøtet til Norges Fiskarlag. Befriende rett på sak fra en politiker som altfor lenge har vært utydelig.
Det neste store internasjonale initiativet Norge må foreta seg er å løse plast-forsøplingen.
Støres utspill i Trondheim er på mange måter helt i tråd med de visjonene han og resten av Arbeiderpartiet har hatt for havet. Ap har lenge snakket varmt om det såkalte «Havrommet», og Gahr-Støre har vist sitt søppelengasjement ved å delta på flere strandryddeaksjoner. To ganger har han plukket søppel i Florø, og sist gang så han resultater, uttalte han. Samtidig har han registrert et økende plastengasjement, spesielt blant de yngste. Det er denne interessen han kan spille på.
Plastproblemene ble for alvor aktualisert da havforskerne i januar sprettet opp en hval og fant kun plast. Mange flere enn meg lurer nok på hvordan resten av verdikjeden ser ut når en fullvoksen hval er full i plast? Hva får vi mennesker i oss av plast daglig?
Minst fem billioner plastbiter flyter rundt i havet. FN har regnet ut at cirka 15 prosent av søppelet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen. Så mye som 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. All plasten som befinner seg i verdenshavene gjør derfor enorm skade på fisk, fugl og dyr. Hvis ingenting gjøres, vil det innen 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene.
Men en ting er søppelet du ser, noe annet er mikroplasten som mennesker, fisk og dyr får i seg. Mikroplast dannes av slitasje av plastmaterialer og rester av kosmetikk, andre pleieprodukter og fra vasking av tekstiler laget av plastmaterialer. Eksempelvis forsvinner det mikroplast i havet hver gang du vasker den nye fleecegenseren din. Hvilken skade vil det gjøre på fremtidige generasjoner?
Særlig utsatt er dyreplankton og andre arter lavt i næringskjeden. Det påvirker individene som spiser plasten, og artene høyere opp i næringskjeden. Til slutt får vi mennesker i oss mikroplasten. En undersøkelse som ble presentert sist vinter viste blant annet at belgiere som spiser mye sjømat får i seg mellom 2000 og 11.000 mikroplastbiter i året. Bare én porsjon blåskjell kan inneholde mellom 50 og 100 mikroplastbiter, skrev Bergens Tidende i vinter. Men hva som er konsekvensene for oss mennesker er det foreløpig ingen som vet. At vi ikke kjenner mikroplasten betydning for kroppen vår er derfor mildest talt bekymringsfullt.
Utspillet fra Ap-lederen kom på mange måter nesten på overtid, og dagens regjering bør gjøre Støres ord til sine. Og han har helt rett i at norske miljømyndigheter har vært altfor mye opptatt av utslipp til atmosfæren, for lite interessert i hva som skjer i havet. Norge har alle muligheter til å sette standard, og som sjømatnasjon burde vi også være forpliktet. Det er dessuten en vinn-vinn sak for både sjømaten og miljøet om resten av verden tar tak i klodens verste forurensningsproblem.
