Øystein Hage skriver i sin

at unge ikke bryr seg om bærekraft og opphav, og at undersøkelser viser at Sjømatrådet dermed har feilet i sin markedsføring. 

Denne konklusjonen skriver han etter å ha hørt min presentasjon på BlueFish, noe jeg stusser over, for dette er ikke i samsvar med det jeg fortalte fra scenen. 

BÆREKRAFT: Lars Moksness i Sjømatrådet har spurt forrbrukerne om hva som er viktig i valgav fisk og sjømat. Foto: Einar Lindbæk

Bryr seg

Undersøkelsene jeg viste til, beviser derimot at unge så absolutt bryr seg. Sjømatrådets store, globale undersøkelser viser at det er nettopp de unge som er mest opptatt av bærekraft. Og siden de unge er fremtidens fiskespisere, så er det helt riktig å fortsette markedskampanjer der bærekraft er fokus. Det treffer vår målgruppe på en svært heldig måte.

Når det gjelder opphav, skriver Hage at jeg i min presentasjon fortalte at dette ikke er viktig for over halvparten av forbrukerne, noe som også er feil. Opphav er viktig, dette er noe folk blir mer og mer opptatt av, men som jeg sa i presentasjonen, 39 prosent er nøytrale til opphav– men det er faktisk færre av de unge som svarer dette i undersøkelsene.

Organisk mat

Det er også direkte feil av Hage å skrive at jeg sa at tyskere er opptatt av hva som er organisk mat, altså økologisk. Det stemmer ikke i det hele tatt. Jeg nevnte kun økologisk mat da jeg ga et eksempel om en liten fokusgruppe i Boston. 

Årsaken til at de ble dratt frem, var for å illustrere at begrepsbruken «bærekraft» kanskje ikke alltid er lik. Det er derfor ikke et problem at vi ikke har storstilt økologisk fiskeproduksjon, som Hage konkluderer med. Det trenger vi ikke å bekymre oss over. Funnene fra Boston er heller ikke et bevis på at «begrepsbruken er hul».

Bærekraft må frontes

Konklusjonen fra flere av våre datakilder er at bærekraft og opphav er viktig for fiskespisere i dag, og alt tyder på at dette vil bli enda viktigere for konsumentene i fremtiden. Det må ikke være tvil om at å fronte bærekraft og det norske opphavet i generisk markedsføring er helt rett, selv om Hage skriver det motsatte.

Så for ordens skyld, og for å rydde opp i misforståelser, avslutter jeg med de viktigste punktene i mitt foredrag:

 De unge bryr seg om bærekraft. De er faktisk mer opptatt av bærekraft enn de eldre.

 Bærekraft kommuniseres blant annet via sertifiseringer og merking, og det er flere av de yngste – en større andel – som i vår undersøkelse oppgir at dette er alltid noe de ser etter når de handler fisk og sjømat.

Selv om de eldre er mer opptatt av opphavet, så betyr ikke det at de unge ikke er opptatt av dette. Her er det snakk om å være mer eller mindre opptatt av noe, ikke enten–eller.